52 domfellelser i overgrepssaker mot barn under offentlig omsorg er bare toppen av isfjellet.
Torsdag skrev Adresseavisen om 52 rettskraftige dommer siden år 2000 der barn under offentlig omsorg har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
– 30 ganger for hver domfellelse
Norges fremste ekspert på overgrep mot barn under offentlig omsorg mener de 52 domfelte sakene kun viser toppen av et stort isfjell.
– Vi er sikre på at for hver pådømt sak er det 30 barn i offentlig omsorg som har blitt utsatt for overgrep, sier Kai Stene.
Kai Stene leder Prosjekt Oppreisning i Stavanger. Dette er et nasjonalt kompetansesenter i oppreisningssaker for overgrep mot barnevernsbarn før 1980.
Siden prosjektet ble opprettet i 2007 har Kai Stene og hans folk hjulpet over 500 tidligere barnevernsbarn med å søke om oppreisning.
Minst 1.500 ofre
I klartekst betyr det at bak de 52 dommene Adresseavisen har funnet fram til fra perioden 2000–2011 finnes det 1.500 andre usynlige barn som har blitt utsatt for overgrep mens de var under offentlig omsorg.
– Det er minst snakk om 1.500 barn, sier Kai Stene.
Over 9.200 barn og unge bor i fosterhjem i Norge. De aller fleste bor i kommunale fosterhjem.
Sårbar situasjon
Han forklarer at barn i fosterhjem eller institusjon er svært sårbare.
– Fosterhjemsbarn er avhengig av å ha en omsorgsperson de er trygg på. Hvis de ikke har det så har de ingen å betro seg til.
Ifølge Kai Stene er barn under offentlig omsorg de svakeste av de svake.
– Dette er barn som er vant til å ikke bli trodd.
Like dårlig tilsyn som på 1950-tallet
Staten og mange kommuner har det siste tiåret betalt ut erstatning til flere hundre barnevernsbarn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og mishandling mens de var på barnevernsinstitusjon.
Utallige utredninger og stortingsvedtak har etter Kai Stenes mening ikke klart å forhindre at nye barnevernsbarn blir utsatt for overgrep
– Tilsynsordningene rundt omkring i kommunene fungerer like dårlig i dag som de gjorde i 1970, eller i 1960 eller i 1980.
Ifølge Stene går det en rød tråd av sviktende tilsyn gjennom det offentlige barnevernet helt siden 1920-tallet.
– At det finnes enkelte unntak gir ikke grunnlag for å si at tilsynsordningen har blitt bedre. Det har den aldri hatt forutsetning for å bli, slik den er organisert.
Timesbetalte tilsynsførere
Stortinget har gitt oppdraget med å føre tilsyn med fosterhjemmene til kommunene.
– Kommunen er satt til å føre tilsyn med seg selv, sier Kai Stene.
Mange kommuner har valgt å bruke løsarbeidere til dette.
– De får et kurs, og så er de i gang.
Tilsynet svikter
Kommunene er pålagt å føre tilsyn med hvert fosterhjem fire ganger i året. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at 39 prosent av fosterbarna hadde besøk av tilsynsfører færre enn fire ganger.
I enkelte fylker var det hele 65 prosent av fosterbarna som ikke fikk besøk av tilsynsfører så ofte som de skulle hatt.
Oppnår aldri tillit
Kai Stene har mange eksempler på at fosterbarna ikke rekker å bli kjent med tilsynsføreren sin. Det forhindrer at overgrep blir oppdaget.
– Ingen barn vil fortelle om så alvorlige og skambelagte ting til noen de ikke kjenner godt.
– Selv i de kommunene der en klarer å ha fire tilsynsbesøk i året, så vil tilsynspersonen aldri bli noe annet enn en fremmed for barna.
Rapporter sjelden overgrep
At tilsynet ikke virker, mener Kai Stene illustreres av at tilsynsførerne sjelden eller aldri rapporterer om overgrep.
– Rett før sommeren ringte vi de 15 største kommunen i Norge. Ingen av disse hadde gitt tilsynene sine i oppgave å rapportere om mulige overgrep.
– Ingen tilsynsførere hadde heller rapportert om mulige overgrep.
I 2009 spurte Kai Stene en hel konferansesal med erfarne barnehjemsarbeidere om det samme.
– Ingen av dem hadde hørt om overgrep som var meldt via tilsynet. Slike meldinger kom alltid fra andre.
Overgrepshjem var glansbilde
Hvor ille det kan gå når tilsynet ikke virker viser en sterk sak fra Rogaland. Kai Stene forteller at han har hatt samtaler med en fosterfar som selv har erkjent over 100 overgrep mot fire gutter. Denne mannen arbeidet på en stor barnevernsinstitusjon, hvor han lærte seg hvordan han skal gjennomføre overgrepene.
– Så ble han fosterfar, hvor han fortsatte med nye overgrep.
– Denne mannens fosterhjem ble av politikere holdt fram som eksempel på et ekstremt vellykket fosterhjem. De viste fram et råttent glansbilde. Alle lot seg lure.
Kai Stene sier denne saken skiller seg fra andre saker.
– Det er høyst sjeldent at overgripere selv erkjenner sine overgrep. Det skjer nesten aldri.
Vil overføre tilsynet til fylkesmannen
Kai Stene og Prosjekt Oppreisning har selv foreslått hvordan tilsynet av fosterhjem kan bli bedre. Oppskriften er like enkel som den er radikal.
– Overfør tilsynet til fylkesmannen, som fra før har andre tilsynsoppgaver, foreslår Kai Stene.
Her får han støtte fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet, ledet av Pål Frydenberg i Bufdir.
Ikke bare papirkontroll
Kai Stene i Prosjekt Oppreisning i Stavanger understreker at den nye tilsynsordningen må bli noe mer enn en formalistisk systemrevisjon, hvor man krysser for om de riktige dokumentene er på plass.
– Det gir ingen garanti å tilsette fagpersoner til dette arbeidet. Vi trenger tilsynsførere som har en erfaringsbakgrunn som gjør dem skikket, gjerne med fagutdanning i tillegg.
– Disse folkene må på jobbe på heltid med å besøke fosterhjemmene.
Må kunne pålegge tiltak
Kai Stene er opptatt av at de som skal være omsorgsansvarlige må ha tid nok til å bli kjent med hvert fosterbarn. Derfor bør det ikke hete tilsynsansvarlig, men omsorgsansvarlig.
– Avdekking av mulig omsorgssvikt og overgrep er oppgave nummer én å sjekke ut, sier Kai Stene.
Han legger til at fylkesmannens omsorgspersoner må kunne pålegge barnevernet tiltak.
– Det har ikke tilsynsførerne makt til å gjøre i dag.
Leave a Reply