Barnevernet er blitt en plantasjeeier, med dyrking av fosterbarn, der mødrene til barna blir plantasjeeierens slavinner.
På plantasjen lærer barnet å hate sin mor. En 12 år gammel jente sa til sin kreftsyke mor: «Jeg vil ikke vær hos deg fordi du er så fattig og så orker du ikke å ta meg med på noe…»
Jenta har lært å vende seg fra sin mor, med etatens morsklandrende ord: «Hun orker ikke å ta deg med på noe». Etaten fjerner barnets uskyldige erfaringer og den lille jentas kjærlighet til moren. Den lille veke slukkes. Det er et overgrep.
Det er – med respekt å melde-penger å hente i plantasjen, både for sakkyndige, fosterforeldre,dommere, ledere. Penger gir en følelse av makt og betydning. Sakkyndige får eksempelvis opptil 100 000 kr. i uka for å skrive en rapport. Slik opprettholdes «lojaliteten» til systemet. Noen skriver en rapport i uka. Det er pengene som styrer alle nivå i systemet.
Unge jenter som ansattes i barnevernet -etter tre skoleår- blir beruset av makten de får når de får bestemme over mødre og søstre i andre familier. De er de foretrukne prinsessene som blir oppmuntret -og applaudert- av de eldre høvdingene på plantasjen. De har ikke lært å bøye seg som ekte prinsesser. Barna som de unge jentene bringer tilbake, er deres «gave til høvdingene.»
Hvordan skal vi verne om barna, spør Lena Hellblom Sjøgren med rette. Å hjelpe er svaret.
Her er en lengre serie om barnevern og vern av barn. Den handler om ansvar, metode og gir noen refleksjoner og svar.
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread197403/#post_197403
Heidi Stakset
Leave a Reply