Politiet hentet 13-åring med skjold og håndjern: – Traumatiserende

Da politiet skulle bistå barnevernet med å hente et 13 år gammelt barn hjemme hos mor, tok de med seg skjold og håndjern. – Traumatiserende, sier moren.

Bakgrunnen var at hennes 13-åring, som for tiden bor på en barnevernsinstitusjon, hadde vært på rømmen i tre døgn.

– Etter tre døgn klarte jeg å få 13-åringen i hus. Jeg tok kontakt med institusjonen, og to ansatte kom hjem til oss. Jeg mente barnet måtte få roe seg ned hjemme til neste dag, sier moren.

Hun hadde hatt kontakt med både institusjonen og barnevernsvakten de dagene 13-åringen hadde vært på rømmen.

– Men 13-åringen ville ikke tilbake til institusjonen, sier moren.

Barnet ble aggressivt og de to fra institusjonen valgte å ringe politiet for bistand.

Blålys og håndjern

– Det kom tre uniformerte politifolk kjørende med blålys. De stormet inn i huset, utrustet med skjold og håndjern. Det oppsto et basketak. Jeg opplevde situasjonen som veldig voldsom, sier moren.

Hun sier at 13-åringen ikke er spesielt stor.

– Barnet var ikke ruset, hadde ikke gjort noe kriminelt og var i institusjon på frivillig vedtak. Likevel brukte politiet makt. Denne situasjonen burde ha vært løst annerledes, og jeg gav flere ganger uttrykk for at jeg ikke ville ha politi på døra, sier hun.

Politi og barnevern bekymret

Enhetsleder ved Stavanger akuttsenter Bernt Magne Egeland, uttaler seg på vegne av institusjonen 13-åringen bodde ved. Han forteller at både politi og barnevern var bekymret for 13-åringen, som hadde vært flere døgn på rømmen.

– Mor ønsket å lokke barnet hjem, og uttrykte det til oss. Hun tok kontakt da barnet var kommet hjem, slik at vi kunne få 13-åringen med tilbake til institusjonen. Vi gav denne informasjon videre til barnevernsvakten, som besluttet at barnet skulle hentes. Barnevernsvakten besluttet videre at politiet skulle være i beredskap.

Bakgrunnen var bekymring for barnet. Barnevernsvakten var klar over mors ønske om å ha barnet hjemme, men vurderte det ikke som forsvarlig, sier Egeland.

Oppsto et basketak

Egeland forteller at de ansatte fra institusjonen ble invitert inn da de kom for å hente 13-åringen. Moren hadde på forhånd blitt gjort kjent med at politiet var informert og kunne komme ved behov.

– Mine ansatte forsøkte å motivere barnet til å bli med. Til slutt er det moren som sier at om 13-åringen ikke går frivillig, så vil politiet komme. Barnet reagerer da med aggresjon, blir sint, utagerer, angriper personalet og slår mor. Gjenstander og glass knuses, og 13-åringen truer med å knivstikke.

(13-åringen var ikke besittelse av kniv da truslene ble framsatt.)

Moren til barnet avviser at hun nærmest skal ha truet med politiet.

– Jeg uttrykte bekymring for at om vi ikke kom til enighet så var jeg bekymret for at politiet ville komme, sier moren.

Egeland bekrefter at barnet ble holdt nede for å unngå at han skadet seg selv og andre. Barnet forsøkte å skade seg selv ved å dunke hodet i gulvet gjentatte ganger.

– Våre ansatte la derfor en pute under hodet hans. På dette tidspunktet velger personalet å ringe politiet for bistand, sier Egeland.

Også et yngre søsken var i huset på dette tidspunkt.

Har samarbeidet med barnevernet

Barnets mor understreker at hun har hatt et godt samarbeid med barnevernet.

– I samråd med dem har jeg gått inn for at barnet skal bo på institusjon. Det er jeg som har bedt dem om hjelp, så ender det med at de ikke klarer å passe på barnet mitt. Denne kvelden mente jeg det beste var om 13-åringen kunne være hjemme til neste dag. Det er vanskelig å få ungen til å stole på barnevern og politi etter dette, min tillit er også svekket, sier hun.

Advokat Verna Rege Nilssen representerer barnets mor. Også hun understreker at mor har samarbeidet med barnevernet og at avtalen om institusjon var inngått frivillig.

– Det er ikke greit at politiet ankommer med skjold og håndjern. Å bruke denne typen tvang på en mindreårig er meningsløst, sier Rege Nilssen.

Også av hensyn til et yngre barn som var tilstede burde de voldsomme metodene være unngått, mener hun.

Forstår at det var krevende

Egeland i Bufetat understreker at målet alltid er å unngå involvering av politi, men at hans personale opplevde situasjonene så krevende at politi ikke var til å unngå.

– Mor ba ikke om at politiet skulle tilkalles, men hun motsatte seg det ikke heller.

– Mor gav ikke uttrykk for at hun ville trekke sitt frivillige samtykke til at gutten skulle være på institusjon. I så tilfelle ville vi ha trukket oss tilbake og informert barnevernsvakten som da eventuelt kunne ha fattet vedtak om å ta barnet med tvang, sier Egeland.

– Tenker dere at skjold og håndjern var nødvendig?

– Vi har forståelse for at politiet har sine rutiner og tar sine forholdsregler. Jeg forstår også at situasjonen var voldsom og krevende for barnet og familien, sier Egeland.

Moren til barnet reagerer på uttalelsene til Egeland.

– Mitt inntrykk var hele tiden at de to utsendte fra institusjonen var enig med meg om at barnet hadde det best hjemme denne kvelden. Det kom fram både i vår dialog på telefon og da jeg var ute med en av de ansatt og lette etter barnet. Jeg oppfattet også Egeland som klar på at politi ikke var ønskelig.

– Skjold er for beskyttelse

Tor Helge Stavvik er seksjonsleder for operasjonsseksjonen i Sør-Vest politidistrikt. Han kan forstå at situasjonen opplevdes som voldsom.

– Vi skal være varsomme overfor barn. Det mener jeg også ligger i ryggmargsrefleksen til patruljene, sier Stavvik.

Han forklarer at politiet har en instruks om å regulere bruken av håndjern.

– Ut fra meldingen den aktuelle kvelden, kan det imidlertid ha vært grunner til å bruke skjold. Ifølge meldingen ble det kastet gjenstander. Skjold er et verneutstyr, ikke et maktmiddel, understreker Stavvik.

Ifølge loggen fikk politiet beskjed om at det dreide seg om et aggressivt barn. Det ble også sagt at det var mye hyl og skrik, og at det ble kastet gjenstander.

– Hvorfor håndjern?

– Det kan oppleves som en voldsom inngripen for et barn å bli holdt fast voksne. I noen tilfeller mener vi at å bli påsatt håndjern er en mindre inngripen enn å bli holdt hardt fast. Vi er i utgangspunktet restriktive mot å bruke håndjern på barn, men her anså vi at det var fare for vold mot ansatte. Vår vurdering var også at barnet var verbalt truende, sier Stavvik.

– Viktig å få barnet tilbake

Silje Nygård, barnevernssjef i Sandnes, sier at det ikke ble fattet noe vedtak om å ta barnet med tvang denne aktuelle kvelden fordi det allerede forelå et vedtak om plassering med mors samtykke.

– Barnevernsvakten fikk aldri formidlet at mor trakk samtykke til plassering. Fra vår side var vurderingen at det beste for barnet var å bli tilbakeført til institusjon da barnet over flere dager hadde unndratt seg omsorg. Generelt sett vil jeg si at barnevernet ikke ønsker å bruke politi. I dette tilfellet var det institusjonen som vurderte politibistand som nødvendig. Det er vanskelig i ettertid å uttale seg om hvorvidt situasjonen kunne vært håndtert annerledes siden jeg ikke var til stede, sier Nygård.

– De måtte jo sagt til meg at jeg måtte trekke samtykke, hvis det var det som måtte til for å holde barnet hjemme! Jeg gav i hvert fall klart uttrykk for at jeg ville ha 13-åringen hos meg til neste dag, sier moren til barnet.

Moren har anmeldt barnevernet for uaktsomhet i tjenesten og ønsker nå å flytte barnet ut av institusjonen.

Reagerer på bruken av makt

Merete Havre, jurist og førsteamanuensis ved barnevernutdanningen ved OsloMet-storbyuniversitetet, minner om at når et barn er plassert i en barnevernsinstitusjon, så er det for å ivareta barnets omsorgsbehov.

– Tvangsbruk overfor barn i den hensikt å hjelpe dem, er alltid problematisk og kan gi like store skadevirkninger, som nyttevirkninger. All bruk av fysisk makt og mekaniske tvangsmidler er derfor forbudt i barneverninstitusjoner, utenom i akutte faresituasjoner der det er fare for liv eller helse, sier Havre

At et barn nekter å følge med tilbake til institusjonen, all den stund det er trygt ivaretatt i morens hjem, mener Havre på ingen måte høres ut som en situasjon hvor fysisk maktbruk vil være tillatt etter barnevernloven.

– Når barnevernet ber politiet om hjelp for å få barnet med tilbake på institusjonen etter en rømning, uthules barnas rett til vern mot fysisk maktbruk og vern mot mekaniske tvangsmidler. Dette fordi politiet da bestemmer sine metoder etter politiloven.

Maktmidlene som politiet tar i bruk, er forbudt etter barnevernloven, minner Havre om.

– Uansett er også politiet pliktig til å bruke mildest mulig inngrep i de ulike situasjonene, og også å ta hensyn til at det er tale om en sårbart 13 år gammelt barn.

Havre er kritisk til retningslinjene fra 2016, som beskriver oppgave-og ansvarsfordeling mellom barneverninstitusjon, kommunal barneverntjeneste og politi.

– De er faglig uklare og tar ikke opp i seg viktige prinsipielle spørsmål som gjelder barns rettsvern mot å bli utsatt for fysisk tvangsbruk gitt at formålet er å hjelpe dem. Gang på gang kommer det frem saker om politiets håndtering av barn som er institusjonsplassert. En grundig gjennomgang av regelverket er på sin plass for å sikre de allerede mest utsatte barna.

Havre presiserer at hun ikke kjenner til denne konkrete saken

– Men vi kan ikke lukke øynene når uniformert politi kommer med skjold og håndjern når barn er under barnevernets omsorg, sier hun.

Kilde

Comments

comments