Hver gang det kommer noen som helst kritikk av barnevernet fra administrasjon eller politikerhold, og pressen tar det opp, så er det rent formelle og «ytre» ting disse «kritikerne» holder seg til, eventuelt at barnevernet «ikke griper inn kraftig og ofte nok». Jeg etterlyser at pressen lærer seg å gå etter innholdet av de barnevernssakene hvor barnevernet faktisk griper inn. Men nei, hos vår myndighets-underdanige presse er det fullstendig taushet, og langt på vei blindhet, når det kommer til å eksponere at barnevernets inngripen er skadelig og avsporende, og deres påstander direkte gale, i svært så mange saker.
«Barnefaget» mangler saklig grunnlag. Barnevernere har ingen utdannelse med forankring i et fag som bygger på virkelighet, de har en opplæring i kvakksalveri. Alt som heter sunn fornuft, oppreist anstendighet og respekt for familiene de angriper, blir fraværende, fordi de mangler en trygg basis av reell kunnskap. Det høres nærmest oppstyltet ut å snakke om «vitenskap», men det er det som mangler i barnevernsideologien og klinisk psykologi. En ingeniør bygger fortrinnsvis på kunnskaper i fysikk, en lege på kunnskaper i biologi og farmakologi; hvis de ikke gjør det, går det galt.
Vår presse unnlater å sette seg inn i hva barnevernet konkret gjør og konfrontere de ansvarlige med det. De ansvarlige er politikere og administratorer. De er barnevernets arbeidsgivere, men har ikke oppfattet at en sjefs ansvar går ut på mer enn å beskytte sine ansatte.
«Arbeidsmiljø» og «ledelse» – – hva med de familie-miljøene barnevernet ødelegger – ikke minst for barna?
Leave a Reply