Psykolog Knut Rønbeck, Konflikt og forsonings modellens far

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Knut RønbeckModellen som  benyttes ved barnefordelingssaker i domstolene.

Den bygger på  et ønske om  å benytte flere sakkyndige i domstolene, med andre ord, øke psykologenes  virkeområde og makt.

Likeledes  bygger den på å la  den terapeutiske tekningen gjennomsyre  jussen. Psykologer synes ikke evne  å unngå å blande terapeutisk tenkning inn i alle sine funksjoner.

Psykolog Rønbeck  fikk sin doktorgrad på dette arbeidet. Jeg var selv til stede da han disputerte på psykologisk inst. i Oslo. Maken til tomprat skal man lete lenge etter. Han hadde da også store problemer med å besvare  helt enkle spørsmål rundt  de sakene som gikk til doms, og som virkelig hadde hatt behov for ekspertise.

Han skriver (s.59) «At denne prosessen virket hadde vi kvantitative mål på ved antall saker som ble løst (80%) og antall løste saker som ble tatt opp på nytt (5% av de 80%)». Dessverre manglet  helt elementære metodiske krav, nemlig  en kontrollgruppe, som ikke mottok metodens  påvirkning og hvordan dens utfall  ville blitt. Det er derfor ikke mulig å si noe som helst om hvor vellykket  Rønbecks metode er.

Ikke ett eneste sted  fokuseres det på de virkelig kompliserte saker, de Rønbeck selv beskriver  at  den ene forelder har «karakterforankrede» problemer,  eller sagt på en mer oppdatert vitenskapelig måte, foreldre med personlighetsforstyrrelser.

Hele hans  utredning og 3 artikler knyttet til denne  snakker om  strukturen på prosessen, noe som går igjen i de  7 faktorer han utleder fra intervjuene med en del av de 109 deltagende par:

1. Fokusskifte

2. Hjelp fra profesjonelle

3. Den rettslige strukturen

4. Respektfull og informativ dialog

5. Rasjonell og faglig informasjon

6. Opplevelsen av trygghet

7. At løsninger kan utprøves.

Hvor ble det av barnet Rønbeck?

Hele hans undersøkelse, og hele implementeringen i rettsalene, handler om «prosessen». Hvordan går man fra konflikt og strid, til forsoning og forståelse. Rønbecks fokus på «løsningsorientering»  bygger åpenbart på en terapeutisk tenkning, og går åpenbart på bekostning av  hva som blir barnets beste. Det er typisk at  de saker  som finner sin løsning er de saker som antagelig hadde funnet sin løsning på meklerkontoret uansett.

Ikke ett sted skjer det noe dypdykk ned i de saker som avgjøres av domstolene. Ikke ett sted skjer det noe vurdering av hvordan det egentlig gikk med barna i disse sakene. Fikk barna opprettholdt god kontakt med begge foreldre? Eller var  det slik det kan se ut, viktigere at man fikk til en avtaleenn at  kvaliteten på avtalen, sett fra barnets behov var i fokus?

Ikke ett eneste sted fokuseres det på hvordan det gikk med barna i alle de 109 referansesakene psykolog Rønbeck bygger på. Rønbeck  setter inn store resurser på å intervjue foreldrene for å få svar på hvorfor de fant løsning. Ikke ett eneste sted  settes det inn resurser på å undersøke de saker som virkelig hadde hatt behov for psykologisk ekspertise, de der den ene forelder har en personlighetsforstyrrelse og der sakene aldri løser seg. En rekke slike saker er beskrevet andre steder og  gjennomgående er at den forstyrrede forelder ikke er mulig å samarbeide med, ikke er mulig å forholde seg rasjonelt til, ikke er mulig å  få til løsninger med.

Med andre ord, Rønbecks «løsningsfokuserte» holdning  ville  ikke hatt en sjanse i helvete! Dette vet han utmerket godt, dette er åpenbart årsaken til at det ikke fokuseres på disse sakene.

Det er disse saker der barn virkelig ødelegges fra innsiden, men her   var og er både sakkyndiges og psykolog Rønbecks fokus fullstendig fraværende. Eks. som Kvamsaken som  gikk 13 år i rettssystenet, med 14 rettslige kjennelser før far til slutt trakk seg vekk fra den narsissistiske morens 15 forsøk på rettsak er typisk.  Samvær ble sabotert fra dag en, men fordi mor var «mottakelig for råd» i møte med domstolene så fikk hun omsorgen. At hun  etter hver kjennelse saboterte  samvær i alle årene, og ble dømt til tvangsbot,  brydde ikke neste dommer seg særlig om. Mor var typisk «hjelpsøkende» og  derfor elsket av sakkyndige psykologers «løsningsorienterte» tenkning. Verre er det med de som stiller kritiske spørsmål til den svada disse psykologer  fremsetter.  Det ene justismord etter det andre beskrives, men selv Bjugnsaken  forandret ikke mange psykologers holdning til  deres teorier og metoder.

Domstolene begår alvorlige feil i slike saker. Ofte bygger etterfølgende sak på foregående uten noen form for kvalitetssikring av foregående sak. En får inntrykk av at domstolene  ser på seg selv som ufeilbarlige. Dette er oppskriften på justismord.

I denne «Konflikt og forsoning» modellen som nå benyttes  ved domstolene foreligger det ingen  seriøs gjennomgang av kvalitetssikring. Hvordan har det gått med  barna i de mest konfliktfylte saker? Hvorfor sviktet modellen  dem som trengte hjelpen mest?

En mistenker  de sakkyndige og domstolene for  alvorlig kunnskapsmangel i disse for barn mest skadelige  saker. Det er på høy tid det blir gjort en evaluering av de saker  der man ikke finner løsninger ved å snakke sammen. Rønbecks «80% vellykkede saker» er saker der  foreldrene evnet snakke sammen.  De 20% han ikke går i dybden på, er de med  en forelder   det er umulig å samarbeide med. Dessverre viser flere beskrivelser at det ofte er denne forelder som får hovedomsorgen.

Her ligger et  forsømt  ansvar  både hva gjelder sakkyndige men også hva gjelder dommere. Åpenbar kunnskapsmangel med manipulative mennesker gjør at  slike saker kommer opp til doms og da tror ekspertveldet at  barnets beste er oppnådd. Dessverre viser  stadig stigende psykiatrisk problematikk blant ungdom at så ikke er tilfelle.

Psykolog Rønbeck sviktet de som hadde hatt mest behov for kunnskap. Dommere svikter også for de er ansvarlige for  de sakkyndiges kompetanse. Spørsmålet er  hvor lenge det skal gå  med slike åpenbare brudd på menneskerettigheter som denne dynamikk er preget av, før  folk flest får øynene opp for hva  slike modeller og dens  aktører egentlig er ansvarlige for.

Rune Fardal

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*