–
Publisert onsdag 23.04.2008 på Dagbladet.no
10% av barnefordelingsaker havner i domstolene. I en vesentlig del av denne gruppen beskrives det at den ene eller begge foreldre har karakterforankrede problemer.
Ofte er den sakkyndige spesialist i klinisk psykologi. Dette er fagfolk som normalt arbeider i en klinisk hverdag med ulike former for psykologisk terapi i relasjon til en pasient. I en slik setting beskriver pasienten sin virkelighetsforståelse.
Sannhetsverdien av denne virkelighetsbeskrivelsen har som oftest ikke den største betydning for å hjelpe pasienten. Om det en deprimert person tilkjennegir er sant eller ikke om sin situasjon, er i stor utstrekning irrelevant.
Terapi handler ofte om å bedre en pasients relasjon til seg selv, mer enn til omgivelsene. Den deprimertes største problem er hvordan han/hun svikter i synet på seg selv. «Jeg klarer ikke. Jeg orker ikke og jeg duger ikke» er klassiske oppfatninger om eget selv for slike pasienter. Ja, det er faktisk det klassiske symptombilde for depresjonsproblematikk at de mister troen på seg selv.
Terapiens oppgave er således å hjelpe pasienten til å forandre sin negative kognitive tilstand. I en slik setting spiller det ingen rolle om pasientens beskrivelser av sin hverdag i relasjon til andre mennesker er den hele og fulle sannhet!
Psykologer, som ofte gjennom tilleggsutdannelse er spesialister i klinisk psykologi arbeider i en slik hverdag.
I rettsystemet finner vi igjen de samme fagfolk, men nå som sakkyndige psykologer. I en sakkyndig setting derimot er ikke rollen å være terapeut, men å beskrive og forstå den/de som observeres.
I barnefordelingsaker er mandatet å vurdere hvem av to som er best egnet som omsorgspersoner for barn, ikke å vurdere hvordan en syk forelder kan bli frisk! For å gjøre en slik vurdering er det helt avgjørende at den sakkyndige får frem en mest mulig riktig beskrivelse av partenes omsorgsevner. I en slik setting vil partene være opptatt av å fremheve egne positive ferdigheter og motpartens negative ferdigheter. Allerede her er forskjellen til en klinisk terapihverdag betydelig.
Mens den deprimerte har et problem i relasjon til sitt eget selv, vil det i en sakkyndig setting handle om individets relasjon til omgivelsene – den andre forelder og barna.
Dermed blir den sakkyndiges rolle fundamentalt forskjellig fra terapeutens rolle. For den sakkyndige som skal vurdere individets relasjon til omgivelsene blir det helt avgjørende å få et faktisk bilde av virkeligheten i den enkelte sak. Sannheten blir helt avgjørende for å si noe som helst faglig om den/de den sakkyndige skal uttale seg om. At personer med narsissistiske, psykopatiske trekk er mestre i å fordreie sannheten gjør det ikke enklere.
Når så en klinisk spesialist med sin kliniske terapitankegang skal gjøre en sakkyndig vurdering kan det lett gå fryktelig galt om denne ikke er seg selv bevisst på den meget vesentlige forskjell på den terapeutiske og sakkyndige rolle!
Når man i en del barnefordelingssaker har med narsissistisk og psykopatisk problematikk å gjøre kan det lett gå fryktelig galt! Denne personlighetstypen er spesialister på å gi et falskt bilde av virkeligheten.
I en setting der den ene forelder har en narsissistisk, psykopatisk adferd og presenterer et mer overbevisende bilde av dyden enn dyden presenterer seg selv (William March, The bad Seed) er det lett å gjøre alvorlige feilvurderinger.
Dersom den sakkyndige gjør sin vurdering ut fra en klinisk terapeutisk tankegang, der sannhet tas for gitt, fordi den ikke er avgjørende, ender man ofte opp med å gi omsorgen til den narsissistisk, psykopatiske fremfor den normale.
Det gjør ikke situasjonen enklere å avsløre at den andre foreldre som har levd med den narsissistiske fremstår som til dels aggressiv. Uten kunnskap om narsissistisk og psykopatisk dynamikk oppfattes lett den normale som den minst egnede av de to.
Den normales kamp for å hjelpe barna samt komme ut av grepet til den narsissistiske og psykopatiske, kan lett oppfattes som ubegrunnet aggresjon fordi psykopater og narsissister ofte inntar en offerrolle i slike settinger. De fremstår som «stakkars meg hva jeg utsettes for»!
Sannhet og virkelighet blir for omgivelsene snudd på hodet. Den aggressive fremstår som et offer, og det virkelige offer fremstår som den aggressive.
I en terapeutisk hverdag leter man ikke etter sannheten, i en sakkyndig hverdag betyr sannheten alt!
Det gjør det ikke enklere at narsissistiske og psykopatiske individer ikke går til behandling – de opplever seg ikke som syke. Dermed har ikke terapeutiske psykologer særlig erfaring med slike. Deres erfaring er oftere med ofrene for slike manipulative mennesker.
I saker etter barneloven og barnevernloven benyttes kliniske psykologer i et stigende tempo. Barnevern og dommere har ingen klinisk utdannelse, de har ingen dybdekunnskap om narsissistisk, psykopatisk dynamikk. Samfunnet forutsetter at den sakkyndige har det.
Å evne å skille mellom klinisk, terapeutisk virke og rollen som sakkyndig kan for et barn utgjøre forskjellen mellom et liv i psykiatrien og et liv som et friskt, normalt barn.
I sin ytterste konsekvens – mellom liv og død!
Dette har jeg lurt på lenge…..hva er det med disse psykologene….klarer de ikke se det samme som andre….??? Dette er jo utrolig viktig å ha kunnskap om…..psykologer/hjelpeapp. blir «lurt» trillrundt med store konsekvenser for andre sitt forsøk på et normalt liv…!
Mange av disse barnepsykologene trenger selv psykolog !!
Psykopater er livsfarlige, for de skyr ingen midler og er ikke ærlige slik andre er.
Kjenner veldig det du skriver. Har hatt en slik mot meg i 12 år. Siste 5 med alle offentlige ansatte også. Og krimsjefen i Agder. Men nå er det snart august og politiker uke i Arendal og da skal ihvertfall jeg ha svar på hvor lenge slike djevler skal få ødelegger for meg og mine barn. Fikk fra min første advokat av 7. Hun er farlig. Dommeren sluker alt hun sier mot deg. Jeg har siden den dagen innhentet løgnen hun startet. Dette var ikke bare løgn det er opplevd gjennom denne moren og sikkert seg selv også. Men den sannheten får hun komme med selv. Jeg skal ha svaret på hvem som har misbrukt mine barn. Å det er ikke meg. Har en mappe med 50 offentlige ansatte. Disse skal gi svaret når de gidder eller rettere skrevet lest sannheten på hvorfor de har blitt tatt. Disse svarene har de ikke villet lese og lurer på hvor jeg har fått all denne dokumentasjonen fra. De har jo hatt den selv men trodde aldri den ville komme ut. Med så mange venner og kjente jeg har fått i livet mitt var det bare snakk om tid. Tiden går ikke. Den kommer.
Endelig kommer slike djevler fram fra media. Håper det også snart blir straff for slike som har rasert og ødelagt for mange barn og familier. Tiden er kommet får å se hvordan disse forferdelige personene har fått advokater til å få feite kontoer og dommere blitt lurt og blir sett ned på av samfunnet. Politiet skulle jo ikke bli lurt på denne måten men skal skamme seg og beklage for mange fedre i framtiden – også mødre. Denne grusomme opplevelsen av slike personer er selvopplevd og jeg håper våre medmennesker og familie kan få innsyn og selvinnsikt i hvordan mange er blitt behandlet med løgn og bedrag og falske beskyldninger og også noen fengslet i denne galskapen. Når media får ører og øyne opp på slike saker skal mange få ord ut av sin egen munn hvordan har dette vært mulig. Er det dette min bror eller søster familie medlem eller kamerat elelr venninne har vært utsatt får??????? Slike personer skal og må få den strengeste straff som vi har i rettssystemet. Disse er skadelige for samfunnet og norske rettssaler. Hadde det vært dødsstraff i Norge ville jeg personlig også gått for den straffen. Mange foreldre tar livet sitt pga slike personer som lyver og lager usannheter så grusomme og tabubelagte at noen velger å ta sitt liv. Dette er voksne personer jeg snakker om. Hva med barna våre når de skjønner hva de har vært med på – å ødelegge den andre forelderen og familie med indoktrinering av den de trodde var den tryggeste og snilleste de kjente ? Har vært der selv. Mistet livsgnisten. Blitt sett på som den lavest rangerte personen i samfunnet vårt. Uten mulighet til renvaskelse. Håper dere mine venner kan forstå at når en person blir angrepet av en slik person er livet ferdig og du velger å få sannheten fram fra slike personer. Det har nesten vært umulig. Alle fagfolk ser ned på deg. Penger til å få fram sannheten har du ikke. Har prøvd. Så vær så snill å få disse sakene fram i lyset å hjelp våre barn som lever med slike foreldre Jeg skal ikke gi meg før slike saker blir tatt på alvor for å leve med slike personer er umulig for mange. Så til dere som lever i dette gi enda mer kunnskap om slike personer så får vi kanskje sannheten vår fram en dag. Takk for oppmerksomheten mvh Kay Aabelvik.