Sa jeg var psykisk syk!

Uten støtte fra psykiatriske fagfolk eller leger, fikk en mor diagnosen «alvorlige psykiske lidelser» – stilt av Lister Barnevern.

Opplysningen om hennes «moderate til alvorlige grad av psykiske lidelser» fremkommer i en sluttrapport som barneverntjenesten utarbeidet ett år etter at de hadde «henlagt» undersøkelsessaken knyttet til kvinnen og hennes barn.

Agder har fått innsyn i dokumentene av moren.

SOSIONOM SATTE DIAGNOSE: Undersøkelsen pågikk i bare en måned i 2010, og konklusjonen inneholdt ingen former for tiltak eller tvang fra barnevernets side mot familien. De avsluttet raskt saken, men anbefalte mor og barnet om å gå i samtaler i hjelpeapparatet.

– Jeg bad om å få utlevert alle dokumentene omlag åtte måneder etter at barnevernet hadde avsluttet saken. Jeg var blitt lovet å få en sluttrapport umiddelbart etter, men da jeg ikke hørte noe ba jeg om å få kopi av alle papirene. Det var da saksbehandleren min skrev sluttrapporten med den sjokkerende diagnosen, forklarer moren.

ALVORLIG OVERTRAMP: Hun er en ressurssterk person med lang utdannelse. Kvinnen har nå kontaktet advokat til å bistå seg i saken.

– Jeg ble helt satt ut da jeg leste det. Jeg har aldri noen gang fått en slik diagnose av psykiatrien. At jeg har slitt og vært deprimert til tider i et vanskelig samliv og etter skilsmissen med samarbeidsproblemer, er korrekt. Og det var derfor det oppsto konflikt mellom meg og tenåringsbarnet. Men dette er ikke i nærheten av sannheten. Kan virkelig sosionomer ved et barnevern stille medisinske psykiatriske diagnoser, undrer hun.

Kvinnen mener at barnevernet har begått et alvorlig overtramp, og etterlyser etterrettelighet i forvaltningen.

LA SEG FLAT: Moren kontaktet saksbehandleren sin og krevde et svar på hvor og av hvem vedkommende hadde hentet diagnosen fra.

– Hun svarte ikke, men jeg ga henne en frist på en uke til å gi meg tilbakemelding. Likevel kom det ikke svar. Først da jeg engasjerte advokat som sendte dem brev, ringte hun meg og sa at hun godt kunne fjerne denne informasjonen. Hun virket utilpass, og bekreftet at hun ikke hadde medisinske holdepunkter eller støtte til å skrive det, men at eksmannen min hadde sagt det om meg. Dette krevde jeg at hun sendte meg skriftlig. Kan de plukke informasjon ved at en eksmann stiller diagnose?

BEKLAGER: I dette svarbrevet til moren unnlater saksbehandler å skriftliggjøre det de var blitt enige om på telefonen, og som moren også i en sms til saksbehandleren presiserte at hun krevde. Det står blant annet i svarbrevet: «Lister barnevern beklager hvis du har oppfattet at barneverntjenesten har stilt diagnose».

Under overskriften: «Risikofaktorer knyttet til foreldre: Moderat til alvorlig grad av psykisk lidelser hos foreldre».

– Jeg kan ikke se at man kan lese det annerledes enn at barnevernet driver diagnostisering.

SAMLIVSBRUDD: Bakgrunnen for at barnevernet kom inn i bildet, skyldtes en vanskelig tid etter at et langvarig og tildels turbulent ekteskap endte i samlivsbrudd. Også barna fikk reaksjoner på bruddet mellom foreldrene.

Kvinnen tar selvkritikk på at hun i enkeltepisoder i denne tiden handlet og reagerte feil i forhold til barnet. Som nevnt avsluttet barneverntjenesten undersøkelsessaken etter omlag fire uker.

– RESPEKTLØST: – Nå virker det som at de prøver å ro saken i land. Mitt møte med barnevernet er sjokkerende. De trikser og mikser med opplysninger, for at det skal passe inn i deres bilde. De tar litt her og der, og setter sammen slik at alt får en annen betydning. Ikke engang navnet mitt greide de å stave riktig på brevhodet.

– Jeg trodde at vi skulle få hjelp da barnevernet ble koblet inn. I stedet har de rotet til situasjonen.

Kvinnen som er godt voksen, og som selv er utdannet og har jobbet med barn og unge, trodde at barnevernet behandlet folk med respekt når de møter foreldre og familier i krise.

ØDELEGGENDE: – De gjør det stikk motsatte. De plukker kun ut det de vil høre – og ser bort fra hele sannheten som viser det virkelige bildet.
Moren opplever at hennes møte med barnevernet har ødelagt svært mye sosialt i ettertid, og selvfølelsen har fått en alvorlig trøkk. Men hun er glad for at hun ba om innsyn i sakens dokumenter som omhandler henne, samt at hun dermed fikk mulighet til å bli kjent med den alvorlige «faktaopplysningen» om hennes psykiatriske tilstand.

INTERNE DOKUMENTER? Men det finnes trolig også interne dokumenter i barnevernstjenesten som med sannsynlighet kan inneholde det samme.

Disse har hun ikke lovbestemt rett til å kreve innsyn i, og står dermed uten mulighet til å få rettet opp i barnevernets sosionom-diagnostisering som definerer henne som en person med moderat til alvorlig psykisk sinnslidelse.

– Det oppleves ubehagelig å vite at det i offentlige arkiv kan finnes dokumenter om meg som inneholder usanne opplysninger om min psykiske tilstand. Regelrett feildiagnostisering.

KRISE: – Jeg har alltid vært svært knyttet til barna, og et samlivsbrudd er en krise for de fleste. Denne saken har plaget meg, og det har medført en ekstra belastning i tillegg til bruddet og skilsmissen. Barnevernets holdning kan knuse et menneske.

– For meg virket det som at de hadde bestemt seg. Hvordan er det mulig å skrive slikt om et menneske etter tre samtaler. Og dersom de oppriktig trodde at jeg var så psykisk syk, hvordan kunne de la barna fortsatt bo hos meg og avslutte saken?
Kvinnen mener at det mangler logikk og sunn fornuft i denne kommunale tjenesten.

– RETTSLØS: – Jeg mener at det burde ha vært et klageorgan for brukerne som førte nøye tilsyn med barnevernets virksomhet og sikret at det ble foretatt kvalitetskontroller knyttet til deres utøvelse av oppgavene. Mye av det de baserer sine saker på, er tatt ut av luften. Man føler seg både maktesløs og rettsløs – for de kan åpenbart skrive og si hva som helst innen ulike fagfelt som er langt utenfor deres egen kompetanse – og uten kilde eller støtte i det aktuelle fagmiljøet.

Kvinnen kaller sin kontakt med barneverntjenesten, som en total undergraving av henne som menneske og mor.

– Jeg tenker på dem som er mindre ressurssterk enn jeg er – de familiene har ingenting å stille opp med når barnevernet kommer inn i bildet for såkalt å hjelpe.

– Barnevernet stiller selvsagt ikke diagnoser, og i denne saken er det brukt feil formuleringer, innrømmer Mette Madsen, leder for Lister Barnevern.

Madsen forklarer på generelt grunnlag at i all omsorgsvurdering, blir det foretatt beskyttelses- og risikovurderinger, også av psykisk helse. I den forbindelse blir det innhentet opplysninger fra instanser, som kan bidra til å opplyse saken best mulig. I tillegg foretar saksbehandlerne egne observasjoner.

– I denne saken hadde saksbehandler mye kontakt med blant annet mor. Vi har ikke stilt diagnose på mor, men jeg ser at det er formulert på en måte som gjør at det kan oppfattes slik. Det burde ikke ha stått skrevet slik, sier lederen i barnevernstjenesten.

Madsen forstår at mor reagerer på det.

I alle saker har partene innsyn i dokumentene sine stort sett som i forvaltningen ellers med hensyn til partsinnsyn.

– Mor har fått kopi av alle dokumenter, som hun har innsyn i, bedyrer Madsen.

Stadig oftere ber foreldre om innsyn, noe barnevernlederen synes er en viktig rettighet som man som privat part bør benytte seg av.

Lister barnevern har utarbeidet en egen brosjyre for parter hvor de orienteres som hvilke rettigheter de har i en barnevernssak.

– Dersom man opplever at det er feil fakta i noen dokumenter, så bør man ta kontakt med oss og påpeke dette. Da skal vi ta en ny gjennomgang, og dersom vi har gjort feil skal vi rette opp i det og ta dette til etterretning.

– Innenfor barnevernsektoren som annen forvaltning har vi et kontinuerlig fokus på brukernes rettsikkerhet og kvaliteten på våre tjenester, blant annet ved at vi er lovpålagt å ha en internkontroll. At vi er blitt Lister Barnevern, gjør at det er blitt større likhet i saksbehandlingen og tjenestetilbud.

– I den grad vi gjør feil, må vi ha evne til å ta selvkritikk og beklage, presiserer lederen i Lister Barnevern. Hun mener det er svært viktig med et godt samarbeide mellom barneverntjenesten og dens brukere for at vi på den måten kan hjelpe barna best mulig.

 Publisert14.09.2011 av Trine Fladstad i AvisenAgder

Comments

comments