I saker der det forekommer manipulasjon, er sjansene for å vinne frem når vi bistår en forelder ofte minimale, skriver artikkelforfatteren.
Av advokat Birgit Vinnes
Det har de siste årene vært fokus på uriktige domfellelser i straffesaker, der sak etter sak blant de største kriminalsakene i Norge, blir gjenopptatt.
Som advokat er jeg bekymret for at det også i foreldretvistsakene forekommer uriktige avgjørelser. Kanskje særlig der vold kommer opp som et tema, kan man risikere feilslutninger, der saken «enkelt» kan løses ved at den henges opp på voldsknaggen. Anklager om vold kan i noen tilfeller medføre risiko for at vurderingene av barnets beste blir forenklet, stereotyp eller direkte feil.
Personlighetsforstyrrelser
I saker der det forekommer manipulasjon, er sjansene for å vinne frem når vi bistår en forelder, gjerne en far, ofte minimale. Der kjemper advokaten en håpløs kamp sammen med klienten. Det anslås at i normalbefolkningen har 10-13 % en personlighetsforstyrrelse. I foreldretvistsakene for domstolene, er andelen foreldre med personlighetsforstyrrelse flere ganger så høyt. Personlighetsforstyrrelser eller trekk av det, kan medføre økt risiko for uriktige vurderinger og avgjørelser.
Manipulasjon og løgn inngår blant diagnosekriteriene for personlighetsforstyrrelser. Jeg kan ikke huske å ha sett ordet «manipulasjon» nevnt i en sakkyndig rapport eller i en dom i barnelovssak, eller inntatt i mandat til den sakkyndige. Dette tror jeg har sammenheng med at vi i Norge tradisjonelt har høy grad av tillit til hverandre, og at man ikke vil tro vondt om andre, vil ikke tro at noen kan være manipulerende eller dramatiserende. I dette ligger det en stor risiko for feilslutninger og for enkle vurderinger. Både sakkyndige, domstoler og hjelpeapparat er dessverre alt for dårlige til å avdekke manipulasjon.
Svart hvitt tankegang
Det er min erfaring at man i Norge for lett anvender en svart hvitt tankegang, der kvinnen er offeret og mannen er voldsmannen. Det fins mange saker der voldsanklagene er alvorlige, og mor og barn må skjermes mot en voldelig far. Men det fins også saker som langt fra er så entydige. Begrepet «vold» er i seg selv upresist. Det kan romme svært ulike forhold, fra kroppskrenkelser, klaps, til grov vold; fra enkelthendelser til mishandling. Noen ganger fremsettes usanne eller overdrevne voldspåstander. I noen tilfeller kan det også ha vært gjensidig fysisk eller psykisk vold. Det å fremsette en voldsanklage kan i verste fall bidra til å tildekke alvorlige svakheter ved omsorgen hos den foreldren som er i offerrollen, og resultatet blir at barnet vokser opp under grov omsorgssvikt hos denne foreldren, med lite eller ingen kontakt med den andre.
Et «typisk» eksempel fra de vanskeligste foreldretvistsakene: Mor anmelder far for vold mot henne og barna. Politiet igangsetter etterforskning. Far ilegges straks et besøksforbud både overfor mor og barna, kontakten mellom far og barna brytes. Av politiets beslutning om besøksforbud overfor barna fremgår det ofte ikke om det er gjort en vurdering av om besøksforbud er et forholdsmessig inngrep, jf. strpl § 170 a. Det gjøres i liten grad brede vurderinger av om det å ilegge far et besøksforbud mot egne barn, som er en krenkende og inngripende myndighetsutøvelse, er til barnets beste. Særlig der det ilegges besøksforbud av mer enn 2-3 ukers varighet, må det gjøres langt grundigere vurderinger.
Far blir så avhengig av bistand fra barneverntjenesten for å kunne gjennomføre samvær. Barneverntjenesten har begrensede ressurser, så samværet blir minimalt. Etter en tid henlegges kanskje straffesaken. Når far så går til sak etter barneloven med krav om fast bosted hos seg, eller med krav om regulering av samvær, er han kjørt i grøften.
Kan være katastrofalt
Domstolens vurdereringer skal tas ut fra en helhetsvurdering av barnets beste. I helhetsvurderingen stiller hensynet til status quo sterkt. Det skal svært mye til for å flytte et barn fra den ene til den andre foreldren. Et besøksforbud kan bidra til å etablere en utgangsposisjon i foreldretvistsaken. Far kan hevde at mor har vært fysisk eller psykisk voldelig mot han, eller at det har vært gjensidig vold, men blir ikke hørt. Så vidt jeg vet har det aldri vært reist en gjensidig tiltale, der begge foreldre er tiltalt for fysisk eller psykisk mishandling mot hverandre, i Norge.
Et annet argument som domstolene kan legge vekt på, er at hovedomsorgsbasen, mor, er sårbar og må beskyttes. Mor blir utslitt og syk av å ha kontakt med far gjennom samværsordning. For å beskytte omsorgsbasen, må samværene for far reduseres. I noen tilfeller kan det være behov for å beskytte omsorgsbasen. Men dette er også en argumentasjon som kan innebære potensiale for feil avgjørelser. Dette kan avhjelpes ved å organisere samvær slik at det er minimal kontakt mellom foreldrene, der henting og levering skjer i barnehage eller på skole. Samvær kan gi hovedomsorgspersonen avlastning. Hvis det at mor er sårbar kan ha sammenheng med personlighetsforstyrrelse, kan det være katastrofalt for barnet at domstolen beslutter at denne moren skal ha barnet mesteparten av tiden, og at far marginaliseres.
Leave a Reply