AFTENPOSTEN: Hvert år kommer 2600 saker inn til norske tingretter etter barneloven fordi foreldre er i konflikt og ikke blir enige. Aftenposten har i en rekke artikler belyst rollen til psykologisk sakkyndige i disse sakene.
På den ene siden har de sakkyndige mye makt. Deres vurderinger spiller som regel en avgjørende rolle for hvem som vinner saken. På den andre siden får de sakkyndige kritikk for å utføre arbeid av varierende kvalitet.
Så stort sprik er det i arbeidet som gjøres, at advokat Thea Totland har laget sin egen «nei – liste» av sakkyndige. Oslo tingrett er også bekymret for om alle som står på den såkalte «sakkyndiglisten» holder god nok faglig kvalitet. Psykolog Grethe Nordhelle mener at dagens ordning fører til en systemsvikt.
- Dommer i Oslo tingrett: Bekymret for dårlig kvalitet på enkelte psykolog-sakkyndige
Flere forbedringsforslag
Gjennomgående i kritikken er at det ikke er noen kvalitetssikring av det arbeidet som gjøres av enkeltpersoner. Det positive er at hos alle parter er det et stort engasjement for endring. Nå er tiden for å gjøre noe med systemet.
Allerede er det lansert flere mulige løsninger for bedre å sikre kvaliteten på de sakkyndiges arbeid.
For eksempel vurderer Barnesakkyndig kommisjon alle rapporter avgitt av sakkyndige i barnevernssaker før de kan brukes som grunnlag for beslutninger etter barnevernsloven. Særdomstolsutvalget foreslår at denne kommisjonen også bør vurdere sakkyndigrapportene i foreldretvistsakene.
I tillegg bør det være et minstekrav at det finnes en oversikt over hva slags kvalifikasjoner hver enkelt sakkyndig på listen faktisk har.
En bedre kvalitetssikring er også i de sakkyndiges interesse. Flertallet gjør en god jobb og vil bare komme styrket ut av en bedre kvalitetssikring. Selv foreslår Foreningen for sakkyndige psykologer å opprette et klageorgan der foreldre kan be om en ny vurdering.
- Aftenposten fikk slippe innenfor lukkede dører: Her avgjøres skjebnen til Lukas (åtte måneder)
For dårlig system
Det er et stort problem at enkeltpersoners vurderinger fremstår som, og i noen tilfeller er, for dårlig faglig fundert i saker hvor et barns fremtid skal avgjøres.
Til syvende og sist er det Barne- og likestillingsdepartementet som må ta grep om situasjonen. Det er for dårlig at departementet har sittet med en rapport i et drøyt år som påpeker problemene med ordningen, uten å foreta seg noe. Svaret fra de ansvarlige er at de ønsker å behandle dette i sammenheng med særdomstolsutvalgets forslag. Derfor avventer de en oppsummering av høringsuttalelsene til NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder? i samarbeid med Justisdepartementet.
De må gjerne se dette i sammenheng, men det er mye som kan gjøres av enkle grep nå for å bedre et system alle mener er for dårlig kvalitetssikret.
Departementet drar føttene etter seg i denne saken. Det får enorme konsekvenser for de involverte i de enkelte saker og er med på å svekke rettsfølelsen i befolkningen.
kilde: Aftenposten
Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook!
Leave a Reply