Hovedbudskapet til professor Svein Arild Vis er at man må unngå å stille spørsmål til barnet som kontrollerer samtalen og som definerer rammene for dialogen utelukkende på den voksnes vilkår.
Lørdag ettermiddag var forsker fra UiT Svein Arild Vis på Driv for å fortelle folk hvordan man kan snakke med barn.
Vis åpnet showet med å fortelle om hvordan det å snakke med barn er et felt som det har blitt gjort lite forskning på. Selv har han forsket på måten barnevernsarbeiderne møter barna etter hendelser som barna har opplevd som traumatiske.
– Mange foreldre kjenner seg kanskje igjen i at barnet deres kommer hjem fra skolen og ikke vil fortelle hva som har skjedd i løpet av dagen. De spør hvem de har vært sammen med, og barnet svarer ”jeg vet ikke” eller ”jeg husker ikke”. Ved å endre utgangspunkt for samtalen kan man enklere finne ut mer om barnets hverdag, hevder Vis.
Ikke intervju
Hovedbudskapet til professoren er at man må unngå å stille spørsmål til barnet som kontrollerer samtalen og som definerer rammene for dialogen utelukkende på den voksnes vilkår.
– Hvis man tar kontroll på denne måten, tar det ikke lang tid før barnet mister motivasjonen for å delta i samtalen. Man bør heller la barnet styre samtalen selv, ved å stille spørsmål som gir barnet muligheten til å forme historien slik som det selv vil.
La barnet bestemme
Vis peker for eksempel på en samtale som en forelder og et barn kan ha om hva som skjedde på fotballbanen en tenkt skoledag. Barnet forteller at det spilte fotball i friminuttet den aktuelle dagen, og den voksne spør så, ”med hvem”? I mange tilfeller vil dette strupe samtalen, mener forskeren.
– Et slikt spørsmål vil jo for mange være et naturlig neste spørsmål når barnet sier det har spilt fotball. Likevel vil det kanskje sette søkelyset på et aspekt ved fotballspillingen som ikke er så viktig for barnet, sier Vis, og utdyper:
– For å finne ut av hva som er viktig for barnet kan man stille et åpnere spørsmål, slik at barnet selv kan få muligheten til å uttrykke hva som er viktig for det. Da kan man for eksempel heller si, ”Åh, det hørtes artig ut. Kan du fortelle meg mer om det?” foreslår Vis.
Må bli bedre
Ifølge professoren er disse teknikkene for å snakke med barn særlig viktige for dem som jobber med utsatte barn, som for eksempel barnevernsarbeidere.
Samtidig mener han at også mannen i gata kan dra nytte av å lære seg å snakke med barn på en åpnere måte.
– Dette er absolutt noe foreldre vil kunne dra nytte av. Likevel er det særlig de som jobber med barn som bør kunne dette. Dessverre så ser man at det er noe som mangler også i fagmiljøet, påpeker han.
Leave a Reply