Slik vil Høyre ruste opp barnevernet

• Legge ned Bufetat 
• Slå sammen kommunetilbud 
• Barnehus hos politiet 
• De borgerlige partiene er uenige

(VG) 06.03.2013 18:31

Høyre planlegger å legge om hele strukturen i barnevernet dersom de får regjeringsmakt til høsten.

I forslaget til nytt partiprogram, som Høyre legger frem i neste uke, er det listet opp en rekke tiltak som skal bedre barns rettssikkerhet og gjøre barnevernet til et mer attraktivt sted å jobbe.

– Dette er endringer vi håper vi kan få til ved et regjeringsskifte. Barnevernet er et system med sterkt behov for endring, hvor de mest sårbare barna har blitt kasteballer mellom ulike instanser. Barns rettigheter blir ikke ivaretatt godt nok, det er brudd i barneloven og gjentatte fristbrudd i barnevernet, og samarbeidet på tvers av etater er for dårlig, sier Linda Hofstad Helleland til VG.

Vil legge ned Bufetat

Hun er Høyres barnepolitiske talsperson og nestleder i partiets programkomité. I komiteen har de kommet frem til en rekke omfattende endringer de vil gjøre i dagens barnevernsstruktur:

** Barne-,ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som består av fem regionale kontorer, skal legges ned. All fagkompetansen overflyttes til et faglig direktorat som ikke har utøvende makt i barnevernssaker, og dermed ikke kan overstyre kommunale barnevernstjenester.

** Kommunene skal få det økonomiske og faglige ansvaret for barnevernstjenesten. Små kommuner som ikke har ressurser og muligheter til å presentere et godt nok tilbud, må fratas ansvaret for tjenesten og inngå i interkommunale samarbeid, noe Helleland tidligere har tatt til orde for.

** Alle kommuner må være tilknyttet en døgnkontinuerlig barnevernsvakt.

** Barnehusene skal samlokaliseres med politihusene, for bedre sikring av spor og muligheter for rettslig oppfølging i kriminalsaker. I første omgang som en prøveordning.

** Staten beholder ansvaret for barnevernsinstitusjonene, men det opprettes en kvalitetsportal for barnevernsinstitusjoner slik at berørte selv kan velge institusjon ut fra interesser og behov. Institusjonene skal være både offentlige og private og gjennomgå rutinemessig kontroll og godkjenning for å få drive. Dagens tilsynsordning skal gjennomgås og skjerpes, og barna skal få lettere klageadgang.

**Alle barn i barnevernssystemet skal ha en tilsynsfører.

– Hva vil skje med arbeidsplassene der dere legger ned og slår sammen?

– Det er mange fantastisk dyktige medarbeidere med solid kompetanse som jobber i barnevernet. Det er systemet som har sviktet. Under de rødgrønne har barnevernsbyråkratiet est ut, og mange av de mest kompetente sitter nå på kontorer fremfor å jobbe ute med barna. Vi vil ha bedre betingelser og karrieremuligheter i de kommunale barnevernstjenestene, slik at vi får kompetansen tilbake dit, sier Helleland.

– Barna må bli hørt

Hun mener nøkkelen til et bedre barnevern er at barna i større grad blir hørt. Selv om mye omtalte saker som Christoffer-saken og Alvdal-saken skjedde for mange år siden, er hun overbevist om at det fremdeles er en lang vei å gå før barns rettssikkerhet er godt nok ivaretatt.

– I dag er 272 kommuner som ikke har en barnevernsvakt. Det vil si at hvis man melder inn en sak utenom kontortid, så kan man få beskjed om at man må vente til i morgen. Det er ikke et system man kan være bekjent av. Ungene skal få hjelp umiddelbart, sier hun.

Hun peker på at det heller ikke finnes noe offentlig register over overgrepssaker som involverer barn, og at spor og bevis ofte går tapt på grunn av manglende samarbeid mellom ulike etater.

– Har dere tenkt noe på hvor mye dette kommer til å koste?

– Dette er en del av Høyres politiske program, så det er ikke finregnet på. Men vi la inn 200 millioner mer enn de rødgrønne på barnevernsområdet i vårt alternative budsjett. Høyre vil prioritere barnevernsressursene til de som trenger det mest, og vil derfor i år overføre 150 millioner kroner fra statlig barnevernsbyråkrati til å gi flere barnevernsbarn tilpasset og god hjelp, sier Helleland.

KrF kritisk

Men KrF, en av Høyres mulige samarbeidspartnere etter valget i september, er ikke overbevist.

– Jeg ser ikke at det er veien å gå. Man løser ikke problemene i barnevernet ved å legge ned Bufetat. Jeg tror det er viktig å overføre ressurser til det lokale barnevernet som faktisk møter barna, men det vil være et behov for Bufetat slik at de kan drive de institusjonene kommunene ikke har mulighet til å drive, sier familiepolitisk talsperson Øyvind Håbrekke i KrF.

Høyre vil også møte motstand for sitt forslag om å øke valgfriheten når barn skal plasseres på institusjon.

– Jeg tror det er viktig at barn og familier blir hørt i barnevernsspørsmål. Vi er også opptatt av å ikke skvise ut de ideelle organisasjonene, flere alternativer er sunt. Men barnevernstjenesten er ikke egnet til fritt brukervalg. Barnevernet blir aldri et marked, det er en omsorgstjeneste, sier Håbrekke.

Frp og Venstre fornøyde

Frp har ikke tatt stilling til om de ønsker å fortsette med Bufetat som et statlig nivå i barnevernet. Tidligere har partiet kjempet for å beholde Bufetat, men er bekymret for utviklingen under den rødgrønne regjeringen.

– Bufetat har blitt en statlig byråkratisk koloss, og mye av kompetansen er flyttet fra kommunene og til staten. I tillegg overkjører Bufetat de mindre kommunene, mens store kommuner kan overta etatens oppgaver, sier familiepolitisk talsperson, Solveig Horne.

Venstre har derimot selv foreslått å legge ned Bufetat i Stortinget, og mener det er rett vei å gå.

– Det er gledelig at Høyre er i ferd med å programfeste tiltak som Venstre har foreslått på Stortinget. Det er et godt utgangpunkt for at vi i en eventuell blågrønn regjering rimelig fort vil bli enige om en tiltakspakke for barnvernet, sier nestleder i Venstre, Terje Breivik.

Comments

comments