Barnevernet hjelper noen få, men ødelegger mange.
Jeg skrev deler av dette først som en kommentar til en artikkel i Stavanger Aftenblad. Artikkelen handler om en rutinert politimann og narkotikahundeføreren som retter kraftig kritikk mot sine kollegers manglende bruk av meldeplikt til barnevernet. Og barnevernets likegyldige håndtering av bekymringer han selv har levert gjennom flere år.
Politimannen mente det ble levert for få bekymring meldinger av hans politikolleger. Det er sikkert riktig. Årsaken til det – er mer interessant. Hjelper barnevernet utsatte barn? Eller gjør de bare ting verre? Samfunnet og førstelinjetjenesten har etterhvert begynt å få øynene opp for at det er ytterst få tilfeller av barn som får det bedre med inngripen fra barnevernet. De fleste får det verre. Og de som har det verst fra før – får ikke hjelp i det hele tatt.
Hvorfor er det slik at noen barn må leve med vold og overgrep i flere år til tross for gjentatte meldinger? Mens andre barn blir fjernet umiddelbart på et “oppdrager-klaps” på baken av gode foreldre uten rus eller psykiatrisk historikk?
Det kan virke som om det er størst interesse hos barneverntjenesten å “redde” de mest velfungerende barna. Spesielt de nyfødte. Når barn og unge begynner en kriminell løpebane med rusmisbruk, ser barnevernet ut til å ha mistet interessen for å hjelpe. Fordi en omsorgsovertagelse oppå det hele bare skader barna enda mer. Og barneverns statistikken om hvordan det går med barna etter et liv i fosterhjem/institusjon – er ikke spesielt pen. For å bøte på dette har barnefagmiljøet og Bufdir direktør Mari Trommald kommet frem til at barna må få hjelp før de blir skadet av omsorgssvikt. Såkalt tidlig innsats- TIBIR, et ett av virkemidlene. Barnevernet må inn før omsorgssvikten slår inn. Det høres fint ut i teorien, det å skulle jobbe forebyggende. Men å tvangs fjerne barn som er så små at foreldrene ikke har fått prøve seg i foreldrerollen enda – er grove brudd på menneskerettighetene.
Faksimile fra NRK
Å skulle gjette seg til hvem som kommer til å bli utsatt for omsorgssvikt i fremtiden – på bakgrunn av hva mor eller far gjorde eller antatt gjorde mange år før de ble foreldre – er intet mindre enn grotesk. Blivende foreldre får “analysert” deres evne til mentalisering, og hva de tenker om det ufødte barnet når de går på svangerskapskontroll. Jordmødre og helsesøstre får opplæring i bruk av enkle spørreskjemaer som foreldrene fyller ut. Dette for å avdekke om de vil komme til å mishandle det lille barnet i fremtiden. Eller om de kan kalles “tilbakestående” og ikke istand til ivareta et nyfødt barn. Sykehusene samarbeider med barnevernet i det som ikke kan kalles annet enn barnehandel ved å slippe inn barnevern med politibistand på fødeavdelingene rundt i landet. Barnehageansatte får også opplæring i å “avdekke” godt skjult omsorgssvikt. Det er barn under to – tre år som er målgruppen. I 2012 var årsaken til omsorgsovertagelse av de helt små barna slett ikke vold og overgrep.
Denne gruppen barn er tiltenkt en bestemt type “fosterforeldre”. De som har registrert seg i “Småbarnsbanken”.
Faksimile fra NRK Rogaland.
Det er vanskelig å finne fosterhjem til barn som er traumatiserte. De krever langt mer omfattende behandlingsopplegg enn en tradisjonell fosterfamilie. Barn og unge som har blitt rusmisbrukere blir gitt opp, henlagt som gjengangere, uten håp om bedring. Der kreves det barnefaglig kunnskap om hvordan hjelpe. Og det koster betydelig mer i private institusjoner. Ikke minst koster det kunnskap og menneskelige kvaliteter av de som skal hjelpe. En kan jo spørre seg hva disse sosialarbeiderne egentlig kan om barn. Når de må ha to års tilleggsutdannelse i å snakke med barna. Og det etter endt utdanning som barnevernspedagog. I mange omsorgsovertakelser er ikke gang barna snakket med. Det er kun foreldrenes feil og mangler som er vurdert.
Derfor er «apetitten» på velfungerende barn desto større. Så lenge barnevernloven åpner for å omplassere barn på mistanke om fremtidig omsorgssvikt – er det lovhjemmel for å fjerne velfungerende barn fra gode foreldre. Mistanker om kommende spøkelser kan alle få på en dårlig dag. Det er en eksplosiv økning av barn som blir tatt rett fra fødeavdelingen.
Det brukes svært komplisert (og omstridt) psykologi av sosialarbeidere med 3 års utdannelse til å avgjøre hvorvidt du eller jeg kommer til å utøve omsorgssvikt i fremtiden. Med bruk av videoopptak av foreldre og barn analyseres samspillet. Sammen med et enkelt spørreskjema som foreldrene fyller ut kan barnevernet utferdige “dommen” over de som foreldre. I denne artikkelen om nyfødte Amalie er de grusomme metoden beskrevet.
I barnevernsterminologien er det også kalt «foreldrestøttende tiltak». Meningen var å bruke det for å hjelpe foreldrene til å få bedre samspill, og redusere antall omsorgsovertagelser. I stedet brukes det for å finne begrunnelse for at foreldrene ikke har foreldreferdigheter og heller ikke er mottakelige for endring. Etter at alt dette med tidlig innsats og TIBIR osv kom på banen – har økningen i omsorgsovertagelser vært enorm. Påstandene trenger ikke begrunnes, og barnet kan enkelt fjernes med hjemmel i lov. Årsak – «manglende foreldreferdigheter». Den aller største årsaken til omsorgsovertagelse både i 2012 og 2013. Fra 2014 betaler vi det hvite ut av øya på folk i alternativ omsorg.
2012
Faksimile fra NRK
2013
De virkelig alvorlige sakene er i fåtall. Bekymring Meldinger om vold og overgrep ignoreres og disse barna får ikke hjelp. Omsorgsovertagelser brukes på såkalte «manglende foreldreferdigheter»
Det er ikke enkelt å få ut eksakte tall på barneverns statistikk. Det er tåkelagt herfra og langt inn i dimman. Eksempelvis er det nærmest umulig å finne nøyaktig tall på barn under barnevernets omsorg. Jeg har brukt tallene fra Riksrevisjonen og Bufetat. De viser at ved utgangen av 2014 var ca 15 000 barn under barnevernets omsorg. Da er ikke akuttvedtak iberegnet. Akuttvedtak er et hjelpetiltak hvor foreldrene fremdeles besitter omsorgen, men barnevernet har tvangshentet barnet fordi de mener barnet er i akutt mangel på omsorg. I 2014 var det 1665 akuttvedtak. Tilsammen var det mer enn 16 000 barn i 2014.
Vi vet at Glassjenta «Ida» koster 10 millioner kroner i året av fellesmidlene for holde henne borte fra sin familie. En jente som var velfungerende før hun kom inn i barnevernet som 15 åring. Mesteparten av pengene går til et privat foretak som både foretar undersøkelser for barnevernet og anbefaler plassering utenfor hjemmet og langt vekk fra familien. I et av det private selskapenes egne institusjoner. Det starter ikke fullt så dyrt – men ender opp med slike summer etter en tid med barnevernets- og politiets kjøpt & betalte omsorg. Det finnes vel ikke noe annet enn en privat barnevernsinstitusjon som kan tillate seg å ta 28 000,- kroner i døgnet. Jeg vet ikke om det finnes et hotellrom i Norge til den prisen engang. Så lenge det handler om andres penger….
Faksimilie fra Aftenbladet.
For noen år siden fikk vi en endring i barnevernloven som gir bv adgang til tvangs adopsjon av barn de har overtatt omsorgen for. Noe som mest sannsynlig er i strid med internasjonale lover om adopsjon.
Fosterforeldre som ønsker å adoptere registrerer seg i Småbarnsbanken. Fosterforeldrene kan i praksis ha barnet hjemme på prøve og sjekke ut «varen» før de bestemmer seg for å adoptere. (Faksimile fra Aftenbladet)
En brutal sak om tvangsadopsjon fra Nettavisen 2015. “ I 2014 samtykket tingretten til at barnet kunne bli adoptert bort. Kort tid etter avgjørelsen, døde moren. “
Faksimile fra Nettavisen.
“Barnevernet ønsker at fosterfamilien skal få adoptere barnet, uavhengig om kontakten med faren dermed brytes. Faren ønsker å fortsette å være pappa, og på den måten unngå å miste kontakten med barnet.”
Adopsjon Lovgivningen i land som har tatt EMK inn i egen lov gir ikke adgang for adopsjonsbyråer å kjenne både giver og mottaker av barn. Det anses som menneskehandel når barn kan «spesialbestilles». I Norge foregår dette i fullt dagslys. Ikke bare kan barn spesialbestilles – de kan sendes rundt på prøve til fosterhjem som er registrert i Småbarnsbanken, med returrett. De samme private foretaket undersøker, konkluderer, bortplasserer og bortadopterer. Ikke sjeldent kan vi høre om barn som utsettes for tvangs adopsjon fordi fosterforeldrene “har lyst på barnet”. Det er også en av årsakene til at mange land ikke lenger aksepterer Norge som mottakere av barn for adopsjon. Nå havner en av sakene i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Faksimile fra Dagbladet http://www.dagbladet.no/2016/03/12/nyheter/innenriks/barnevern/43463888/
Hvor mange barn er det snakk om? 62 barn i 2014 og økende. Her fra SSB .
En slik praksis er ikke mulig uten god hjelp fra jordmødrene og sykehusets ansatte. Her får barnevernet god hjelp av Sykepleierforbundet.
Hvis mor har vært utsatt for vold nå eller tidligere i livet vet vi at dette gir økt risiko for voldsbruk. Jordmødre skal også spørre, allerede på hjemmebesøket like etter fødsel, hvordan mødre og fedre takler sinne og irritasjon fordi babyen for eksempel gråter.
Vold mot spedbarn øker dramatisk i Norge!
Forebyggende tiltak med tett oppfølging av sårbare gravide er nødvendig for å hindre at barn fødes inn i vold.
Med vikarierende argumenter om at oppfølging av gravide skal “forebygge” omsorgsovertagelse ved å avdekke barne- og ungdomstiden til førstegangsfødende, brukes informasjonen målrettet for å hente barn på fødeavdelingene.
Målgruppen er førstegangsforeldre som selv har hatt en vanskelig barndom og som fortsatt kan ha et krevende liv. Programmet viser at tett oppfølging i svangerskapet kan forebygge omsorgssvikt, psykisk sykdom, og generelt bedre barns oppvekstsvilkår gjennom tidlig innsats. Dette understreker viktigheten av å satse forebyggende tidlig, slik at samfunnet ikke må gripe inn senere hvis barn eller familier får det vanskelig. Gode og målrettede foreldrestøttende tiltak kan redusere sjansen for en omsorgsovertakelse av barnevernet senere.
Det er så mye i barnevernet som ikke tåler dagens lys, at uten taushetsplikten å dekke over deres handlinger med, hadde hele etaten vært stilt for internasjonale domstoler for menneskehandel. Derav årsaken til den store internasjonale motstanden mot norsk barnevern med voldsomme demonstrasjoner. Det er ikke dumme mennesker som ikke forstår norsk standard på barnets beste som det hevdes i den offentlige debatten. En titt på det amerikanske nettstedet Delight in Truth viser at de har en langt høyere akademisk tilnærming til problemstillingen enn det som er i Norge. Mange deltar i debattene, også mange fra Norge. En av de mer aktive debattantene sa det svært så treffende:
Jeg er helt overbevist om at – hvis jeg har en erfaren psykolog, betalt av meg, og jeg hadde rett til, når som helst jeg finner det for godt, å ta barn til intervjuer som varer så lenge jeg ville, så kan jeg finne en unnskyldning for å fjerne et hvilket som helst barn som bor i Norge fra en hvilken som helst forelder eller institusjon, det være seg biologisk forelder, fosterforelder eller adoptivforelder. Når det er umulig IKKE å bryte loven, da lever man under et tyranni.
Originalteksten fra det amerikanske nettstedet Delight in Truth: «I am completely convinced that given a trained psychologist on my payroll and the authority to take children at my whim to interviews with a length of my choosing, I can find an excuse to take any child who is living in Norway from any parent or institution, natural, foster, or adoptive. When it’s impossible to NOT be in violation of the law you are living under tyranny.»
Dette er ekstremt viktig, fordi alle kan bli rammet, uansett hvor gode foreldre dere er. Jeg er overbevist om at de aller fleste nyutdannede barnevernspedagoger har oppriktige intensjoner om å redde barn fra en vond oppvekst. Men de ser seg blinde på hva som er påstått skadelig for barn. De får tunnel-syn og rives med i en slags massesuggesjon gjennom et tre års forløp som studenter hvor hoved fokuset er jakten på feil med foreldrene. Et evig mantra er at barnevernet må bli bedre på å avdekke omsorgssvikt. Og det må bevilges mer penger, mer penger, mer penger…. Nå er prislappen oppe i 20 milliarder. Da er ikke de enorme skadene på foreldre og søsken og storfamilien tatt med.
Faksimile fra advokat Sylte Blogg
Familien som institusjon må gjenreises med den tillit, støtte og respekt den fortjener. Både foreldre og storfamilien trenger all mulig støtte og ressurser til å selv å kunne ta vare på sine nærmeste. Vi har rett og slett ikke penger nok til å la staten ta over ansvar og omsorg for hvert individ vi mener ikke har den perfekte omsorgen eller de perfekte foreldrene. Både barn, syke, funksjonshemmede og eldre.
Staten som omsorgsgiver har bevist at de ikke behersker omsorgsrollen. Omsorg uten kjærlighet og de naturlige båndene mellom foreldre og barn – er den minst vellykkede formen for omsorg. Og i de fleste tilfeller er den direkte skadelig.
Mange ansatte i barnevernet er enige i at dagens praksis er samfunnsfiendtlig. Men de tør ikke si det. De tør ikke varsle. Leser man regelmessig på Ung.no, Bufetats egen hjemmeside for barn og unge, er det mange barn som skriver til de om problemer hjemme. Ingen vil ha nye foreldre. De vil at deres egne foreldre skal slutte å krangle, slutte å være lei seg, slutte å drikke, slutte å gråte, være tilstede. De vil at foreldrene som de er ufattelig glad i – skal repareres. Bli seg selv igjen. Bli ordentlige foreldre. Det klarer ikke barnevernet. Uansett hvor mye penger de får.
Det er viktig å vise solidaritet med de som rammes. I stedet for å dømme. Det er ikke bare å melde “bekymring” i hytt og pine. Tenk deg godt om før du melder om “bekymring” til barnevernet. Du skal leve med deg selv resten av livet. Neste gang kan det være deg eller noen i din familie som rammes.
Leave a Reply