Med kampanjefilm, artikler og nettprat på nettsamfunn som «gaysir» og «blikk» håper barnevernet at mange homofile og lesbiske par melder seg. Bare i år trenger 1000 barn en fosterfamilie.
Oppdatert:
– En ekstra styrke ved likekjønnede par kan være at de har en forståelse for hvordan det er å være annerledes, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Trommald oppfordrer nå homofile og lesbiske par til å ta kontakt dersom de ønsker å bli fosterforeldre.
I år trenger barnevernet 1000 nye fosterfamilier.
– Vi tror at mange av barna som vi trenger et hjem til, vil passe godt for likekjønnede par. Vårt inntrykk er at det i denne gruppen er mange ressurssterke familier som ønsker å vise omsorg for barn, sier hun.
Hadde overskudd og ressurser
For Kjersti Gylløw og Ingjerd Bakkem var det å bli fosterforeldre en tanke som modnet gradvis.
– Vi visste at det var mange barn som trengte et hjem, og vi følte at vi hadde overskudd og ressurser til å stille opp, forteller Gylløw.
Sammen ble de enige om å gå Bufetats opplæringskurs for par som ønsker å ta imot fosterbarn.
– Der ble vi spurt om vi hadde noen begrensninger for hva slags barn vi kunne ta til oss. Vi ble ganske raskt enige om at vi ikke hadde det, forteller Bakkem.
– Man vet jo ikke hva slags barn man får når man går gravid, så hvorfor skulle vi begynne å sortere? Barn med spesielle behov trenger like fullt et stabilt hjem, legger Gylløw til.
Det gikk ikke lang tid før de fikk forespørsel om de kunne tenke seg å ta til seg lille «Andreas» på to år. Gutten var multihandicappet og trengte fosterforeldre som var villige til å gjøre endringer i sitt eget liv for å gi ham den omsorgen han trenger.
Livet snudd på hodet
– Jeg er hjelpepleier og har tidligere jobbet mye med handikappede barn, og Kjersti er sykepleier. Så vi skjønte hva vi gikk til da vi sa ja. Men dette er uten tvil et av de beste valgene vi har tatt, sier Bakkem.
De legger ikke skjul på at livet er snudd på hodet.
– Det var jo et sjokk i begynnelsen. Men sånn er det nok ofte for nybakte foreldre som føder egne barn også, sier Gylløw.
I dag er han en glad åtteåring som elsker å dra i svømmehallen, høre på musikk og leke med gåstativet sitt.
– Alle kan kanskje ikke gjøre det vi har gjort, men alle kan i hvert fall vurdere om de ønsker å ta til seg et barn, funksjonshemmet eller ikke, sier Bakkem.
Har ikke tall
Mari Trommald forteller at det ikke finnes tall på hvor mange barn som nå er plassert i fosterhjem med homofile eller lesbiske foreldre. Hun tror det kan være mange i denne gruppen som ikke vet om at de er ønsket som fosterforeldre.
Det var jo et sjokk i begynnelsen. Men sånn er det nok for nybakte foreldre som føder egne barn også. Kjersti Gylløw, forstemor
– Frem til 2009 var det presisert i loven at man ønsket to fosterforeldre med ulikt kjønn. I 2009 ble dette endret til at vi ønsker to fosterforeldre. Dermed er det ingen føringer på hvilken legning fosterforeldrene skal ha, sier Trommald.
Hun understreker at en tildeling av fosterbarn alltid skjer i samarbeid med biologiske foreldre, og at kommunene som plasserer barna, hører på deres ønske.
Redd for å bli avvist?
Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH), er veldig glad for at Bufetat nå er tydelig på at de ønsker homofile og lesbiske som fosterforeldre.
– Noen har kanskje ikke trodd at de kan, eller vært redde for å bli avvist. Jeg tror at for mange barn kan det være fint å komme inn i et fosterhjem som ikke er helt A4.
Leave a Reply