Be for Brigita (11), Nikita (10) og Elizabeth (7) som fremdeles blir holdt fanget i Norge (241 dager). De har ingen kontakt med hverandre og ingen kontakt med foreldrene. Foreldrene deres og disse barna har ikke gjort noe galt.
Dette er hinsides ondskap, og en moderne form for overgrep mot barn begått og støttet av norske myndigheter. Norges barnevernskriminalitet blir avslørt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men dessverre ler Norge arrogant i av disse dommene mot dem ved å ikke ta noe ansvar; ved å forsvare systemet deres til det siste, og ved å feie alt under teppet.
Redaksjonen bemerker
I deres introduksjon til en spesialutgave av Siblings in Foster Care in Children and Youth Services Review beskriver Shlonsky, Bellamy, Elkins og Share (2005) viktigheten av søskenrelasjoner. Forskerne peker på at for barn som blir tatt under omsorg og flyttet fra sine foreldre, kan samvær med søsken være svært viktig for å opprettholde en følelse av trygghet og emosjonell kontinuitet i en ellers potensielt skremmende situasjon. Videre sies det at søskenrelasjonen kan være «en kilde til identifikasjon og individuasjon, og kan derved brukes som et referansepunkt for barnets plass i familien og verden for øvrig».
Shlonsky mfl., 2005
Andre forskere peker på at når barn flyttes i fosterhjem, kan tapet av foreldrene forsterkes ved at de heller ikke får bo med sine søsken lenger. I tillegg refereres forskning som viser sterke assosiasjoner mellom kvaliteten på søskenrelasjonene og barns utvikling i ikkeomsorgssviktende familier. Dette viser igjen at søskenrelasjonene ikke bør ignoreres.
Miron mfl., 2013, s. 1388
Nyere forskning har vist at søsken er viktige for barn som flyttes i fosterhjem, og det er også indikasjoner på at det for en del barn er gunstig for søsken å bli plassert sammen.
(Heghar & Rosenthal, 2011; Richardson & Yates, 2014)
Oppsummert etterspør barn i mange studier mer kontakt med sine søsken, noe som også fosterforeldre er opptatte av. Dette viser viktigheten av å opprettholde kontakt og samvær med søsken. Hyppighet og omfang av søskenkontakt bør vurderes fortløpende. I de tilfellene der det er en god relasjon mellom søsknene, bør det også tilrettelegges for separat samvær med søsken. Når man vet at søskenrelasjonen som oftest også er den lengste
relasjonen et barn har i livet, tilsier det at det bør være jevnlig og, i mange tilfeller, hyppigere samvær med søsken enn det som er vanlig praksis i etterkant av en omsorgsovertakelse i dag.
Hva sier loven?
Det følger av § 4-19 første ledd at barn og foreldre som hovedregel har rett til samvær med hverandre. Regelen gjelder generelt innenfor barnevernlovens anvendelsesområde.
Retten til samvær er forankret både i barnets beste og i det biologiske prinsipp. Vår rettsorden bygger på det syn at det har en egenverdi for barn å ha kontakt med sine foreldre. Etter barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 har barnet rett til samvær med sine foreldre etter en omsorgsovertakelse, med mindre det er i strid med barnets beste. Retten til familieliv som er vernet blant annet i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 gir en tilsvarende rett for barn og foreldre. For barn som ikke er under barnevernets omsorg følger barn og foreldres rett til samvær av barneloven §§ 42 og 43.
Hovedregelen i § 4-19 om rett til samvær gjelder bare så lenge ikke «noe annet er bestemt». Slik avgjørelse om at en forelder ikke skal ha rett til samvær med barnet sitt, kan være hjemlet enten i barneloven eller i barnevernloven. Dette innebærer at en forelder som er nektet samvær etter barnelovens regler, i utgangspunktet ikke får større rett til samvær ved at barnet flytter ut av hjemmet ved vedtak etter barnevernloven.1
Når det treffes vedtak om omsorgsovertakelse, følger det av barnevernloven § 4-19 andre ledd at fylkesnemnda alltid skal treffe avgjørelse om samvær mellom barnet og foreldrene. Fylkesnemnda kan fastsette både mer og mindre samvær enn det en forelder har hatt etter barneloven, og kan også fastsette at det ikke skal være samvær. Fylkesnemnda skal fastsette samvær også for foreldre som barnet ikke bor sammen med på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, og for foreldre som ikke har del i foreldreansvaret.
Ved akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 andre ledd og § 4-9, jf. § 4-8 andre ledd andre setning, kan barnevernstjenesten treffe midlertidig vedtak om samvær etter § 4-19.
Ved plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak etter § 4-4 femte ledd eller som atferdstiltak, gjelder ikke barnevernloven § 4-19 andre ledd. I disse tilfellene gjelder prinsippet i § 4-19 første ledd om rett til samvær mellom barn og foreldre fullt ut. Ved frivillig plassering etter § 4-4 må også samværsordningen være basert på frivillighet. Ved plassering som atferdstiltak vil behandlingsopplegget være avgjørende for hvor mye samvær det kan være. Men fylkesnemnda har ingen hjemmel for å regulere samværet i slike tilfeller.
Ved akuttvedtak etter barnevernloven § 4-9, jf. § 4-8 første ledd og § 4-9, jf. § 4-8 andre ledd første setning, foreligger det ikke hjemmel for å regulere samvær etter § 4-19.
Adgangen for foreldre og barn til å ha kontakt på andre måter enn gjennom samvær, for eksempel per telefon, brev eller sosiale medier, er ikke nærmere regulert i barnevernloven. Utgangspunktet er at barn og foreldre står fritt til å ha slik kontakt. Det legges imidlertid til grunn at fylkesnemnda har adgang til å regulere også annen kontakt.2
Fylkesnemnda skal ved avgjørelsen av samværsspørsmålet etter § 4-19 andre ledd fastsette omfanget av samværet. Det er ikke gitt nærmere regler eller retningslinjer for samværsfastsettelsen.
Ved fastsettelsen av samværet er det hensynet til barnets beste som er det avgjørende hensynet. Sentrale momenter ved vurderingen vil være omsorgsvedtakets formål og antatte varighet, barnets behov og foreldrenes samværskompetanse.3 Dersom det dreier seg om en kortvarig omsorgsovertakelse vil dette tilsi et hyppigere samvær enn der det dreier seg om en langvarig omsorgsovertakelse. Ved en kortvarig omsorgsovertakelse er det et mål å holde kontakten mest mulig vedlike for å gjøre en tilbakeføring lettere. Ved en langvarig omsorgsovertakelse er formålet å opprettholde kjennskapsforholdet til de biologiske foreldrene.
Selv om hovedregelen er at barn og foreldre har rett til samvær, har nemnda adgang til å begrense eller avskjære retten til samvær, og den kan bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er plassert. Etter § 4-19 har også foreldrene en rett til samvær med barnet. Ved en konflikt mellom hensynet til foreldrene og hensynet til barnet, vil hensynet til barnet likevel være avgjørende. Det skal ikke fastsettes samvær som er uheldig eller skadelig for barnet.
For at foreldrene skal nektes samvær kreves det at det foreligger spesielle og sterke grunner.4 Kravet har sin bakgrunn i EMDs praksis som viser at tiltak som bryter familiebåndene normalt bare vil være et forholdsmessig inngrep i retten til familieliv etter EMK artikkel 8 i eksepsjonelle tilfeller og dersom det kan begrunnes i et dominerende hensyn til barnets beste.5
Det er også adgang for nemnda til å sette vilkår for samværene, for eksempel i form av tilsyn. Tilsyn er et kontrolltiltak, som må være begrunnet i et behov for å avverge skade eller fare for barnet.6
Ved fastsettelse av samvær skal det fastsettes det som på vedtaks- eller domstidspunktet anses som et «riktig» samvær og til barnets beste i tiden fremover.7 Barnevernstjenesten kan praktisere mer samvær, dersom det på et senere tidspunkt anses å være til barnets beste.
Både barnevernstjenesten og foreldrene kan ta initiativ til at samværsspørsmålet vurderes på nytt etter at omsorgsvedtaket har vart i en tid. I § 4-19 femte ledd er det imidlertid inntatt en begrensning i adgangen for private parter til å reise ny sak. Det er ikke adgang til å kreve at ny sak behandles av nemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.
Samvær med søsken
Når det gjelder samvær med søsken ble det ved lovendring 21. juni 2013 inntatt en tilføyelse i § 4-16 om barnevernets oppfølgingsansvar overfor barnet. I § 4-16 første ledd andre setning heter det nå:
«Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken».
Er det beste for barnet helt blandet opp med det beste for barnevernet leverandør?