Statlig kidnapping eller barnevern? Angsten til utenlandske foreldre i Norge

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Av AFP

Oslo (AFP) – «Barn er redde når det banker på døren. De er redde for at de skal bli tatt bort igjen»: med våte øyne forteller Jaquline på en nølende norsk trøbbel med landets sosialtjeneste (barnevernet) anklaget for brudd familier unødig.

Ved siden av læremidler til foreldre som mangler veiledning, nøler ikke Norge med å ta barn for å plassere dem ved alvorlig omsorgssvikt eller pedagogisk praksis som anses som voldelig.

Derav misforståelser med overrepresenterte etniske minoriteter angående anvendelse av slike tiltak, som noen kaller «statskidnapping».

I kongeriket med 5 millioner mennesker ble 1665 barn tatt fra foreldrene sine i 2014, inkludert 424 fra utenlandsfødte mødre, ifølge Barnevernet.

Jaquline og ektemannen Joe Joseph, opprinnelig fra Sri Lanka, mistet sine barn uten varsel 14. november 2011 i Bergen.

I stedet for å komme tilbake fra skolen som normalt den dagen, ble deres 8 og 12 år gamle døtre og 6 år gamle sønn plassert i akuttmottak, etter en anonym melding om vold.

Loven forbyr fysisk avstraffelse, inkludert ris.

Ekteparet Joseph – han maskinist, hun assistent i en barnehage – blir anklaget for å ha slått barna med et flagg eller en tresleiv, kalt den eldste «liten dritt» eller «jævla dum», eller til og med snittet yngste barns hånd med saks, ifølge rettsdokumenter.

«Barnevernet har en tendens til å legge utlendinger i samme sekk. Ifølge dem, fordi vi ikke er nordmenn, slår vi alle barna våre med kjepper eller belter», uttaler Jaquline.

På slutten av et lovlig maraton blir foreldrene dømt til kun 15 dagers fengsel, betinget. Og med tanke på denne volden som rent «kulturell» «sluttført», beordrer rettferdigheten at de to yngste skal «progressivt» overleveres til dem.

Seks måneder etter dommen, med tanke på at barnevernstjenesten fortsatt er tilbakeholdne, drar Joseph-ektefellene i all hast Bergen med sine to barn for å bosette seg i Oslo, og etterlater seg hus og arbeidsplasser.

«Vi måtte kidnappe våre egne barn», forklarer faren.

– «Feilaktige vurderinger» –

Denne typen virksomhet treffer regelmessig overskriftene, til og med krysser grenser.

Fra Melbourne til Bucuresti via Hawaii protesterte tusenvis av mennesker 16. april mot plasseringen fra et rumensk-norsk par på fem barn, inkludert en tre måneder gammel baby som siden har blitt returnert.

Marius og Ruth Bodnariu, medlemmer av pinsesamfunnet, er anklaget for fysisk avstraffelse. Men etter å ha spredt seg ideen om at de fikk skylden for «religiøs indoktrinering», har deres medreligionister mobilisert massivt siden november.

Det er ikke alltid lett å skille det sanne fra det usanne. Hvis familiene fritt kan presentere sitt forsvar i media, er myndighetene bundet av en reservasjonsplikt, selv i møte med de mest fantasifulle påstandene.

– Det sies at vi kidnapper barn fra utenlandske foreldre fordi vi ønsker å øke det genetiske mangfoldet i befolkningen. Barndom og likestilling.

«Noen kritikk er verdt å høre … men andre er rett og slett villedende,» legger han til.

Offisielt den siste utveien, plassering avgjøres ikke av Barnevernet, men, på dets anbefalinger, av et kollegialt organ og deretter muligens en domstol.

Dette hindret ikke hundre fagpersoner (advokater, psykologer, sosialarbeidere) fra å reise seg i et åpent brev i fjor mot «en dysfunksjonell organisasjon som gjennomfører en rekke feilvurderinger med alvorlige konsekvenser».

Hendelser tar noen ganger en (liten) diplomatisk vending. Tsjekkias president Milos Zeman sammenlignet den norske institusjonen med «Lebensborn», det nazistiske barnehagesystemet.

Forholdet mellom Norge og India har også lenge vært forgiftet av saken om et indisk par som hevdet at deres to barn ble tatt fra dem fordi de spiste med hendene og familien sov i samme seng.

– Spørsmålet er ikke bare om barna sitter på en stol eller ikke, om de spiser med fingrene eller ikke, forklarer en ansatt i Barnevernet på betingelse av anonymitet.

– Oftest er det fordi det er ulovlig å slå eller klaske i Norge, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle i andre kulturer, sier hun.

AFP

Kilde (Google oversatt)

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*