(NRK): Familien ble fratatt begge barna. Så bestemte barnevernet i Land at familien kun vil klare å ta seg av den eldste. Dermed er lillebroren igjen i fosterfamilien. – En skandale, sier advokat.
FOTO: DAG KESSEL / NRK
Land barnevernstjeneste i Oppland er på nytt i søkelyset etter at en familie, som ble fratatt to barn, kun får tilbake et av dem. Barnevernet har fått støtte fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og nå anker familiens advokat avgjørelsen inn for tingretten.
Risikerer at han aldri kommer tilbake
Hvis vedtaket blir stående, innebærer det at familien aldri vil få tilbake sin fire år gamle sønn, som nå bor i fosterhjem.
– Barnevernet hevder at han er så etablert i lokalmiljøet og i fosterfamilien at det vil være skadelig for ham å flytte. Vi avviser at denne tilknytningen er så sterk, og mener at familien vil kunne følge ham opp, sier advokat Hanne Lilleby, som representerer familien.
NRK har valgt å anonymisere familien av hensyn til barna.
Bekymringsmeldinger
Historien begynte i 2012, da foreldre og datter kom til Norge, og ble plassert i Søndre Land Statlige Mottak. Vinteren 2013 fødte moren en gutt, men etter hvert kom det bekymringsmeldinger om flere hendelser.
Det dreide seg ikke om rus eller vold, men om manglende oppmerksomhet og kunnskaper om barnepass, stell og stimulering. Våren 2014 overtok barnevernet omsorgen for begge barna. De ble begge plassert i fosterhjem.
Datteren (14) har siden august 2014 vært i et og samme fosterhjem, men fikk i september flytte tilbake til sine foreldre, som bor i Hedmark.
Nå mener altså Land barnevernstjeneste at foreldrene, og særlig moren, ikke har omsorgskapasitet til å ta seg av den nå fire år gamle gutten. De får nå lov til å treffe ham fire ganger i året, to timer hver gang.
Fosterforeldre til storesøster reagerer
– Fagfolkene i denne saken mangler rett og slett empatisk gangsyn, mener paret som var fosterforeldre for eldstejenta.
De kjenner familien godt, men ønsker å være anonyme.
– Det er klart at han vil kreve svært mye oppfølging. Men hvis hjelpeapparatet her i Norge kan støtte alle familier med veiledning og tiltak, hvorfor kan ikke det skje i denne saken, spør de.
– Store framskritt
Solfrid Marthinsen, som er programrådgiver i introduksjonsprogrammet for flyktninger i kommunen der familien bor, mener at moren har gjort store framskritt i den perioden hun har bodd i Norge.
– Jeg mener at familien som helhet vil ha både evne og vilje til å ta seg av lillebror, hvis han kommer.
– Uforståelig vedtak
Faren sier at avgjørelsen i Fylkesnemnda er vanskelig å forstå, og at han er skuffet over vedtaket. Den 14 år gamle jenta er også lei seg for at lillebroren er borte.
– Jeg vil så veldig gjerne at vi skal være sammen som familie. Jeg vil leve et vanlig liv sammen med de andre ungdommene på skolen, og komme hjem til en vanlig familie, der vi er sammen alle sammen, sier hun.
– Mangler omsorgskapasitet
Fylkesnemnda peker på at moren krever særlig oppfølging, og at det derfor vil være faren som må bære hovedtyngden av omsorgen. Den sakkyndige mener at han har omsorgsevne, men ikke «omsorgskapasitet».
Videre skriver den sakkyndige at gutten viser en «god utvikling i sitt nye fosterhjem. Det vil derfor være meget alvorlig å bryte ham opp igjen fra denne situasjonen og overføre omsorgen til andre.»
Barnevernleder Espen Lilleberg skriver i en mail til NRK at de støtter seg på tre sakkyndige utredninger, men at han ser positivt på at foreldrene anker:
«Det er en alvorlig beslutning å skille søsken, og det er viktig å sikre at alle sider av saken er grundig belyst.»«Barnevernstjenesten vil vurdere alle sider av saken grundig frem mot ankebehandlingen», skriver han.
Skulle bruke tre, men brukte 30 måneder
Barnevernet brukt altså to og et halvt år på å behandle denne saken.
– Det er en skandale at den lange saksbehandlingstiden i seg selv kan ha skapt de argumentene som barnevernet nå bruker for at gutten skal bli værende i fosterhjem, sier Hanne Lilleby.
– Det han har fått av tilknytning skyldes nettopp saksbehandlingstiden.
Det første kravet om å få tilbake barna fra fosterhjem kom i februar 2015. Lovverket krever at barnevernet da skal starte vurderingen og sende saken til Fylkesnemnda innen tre måneder. Først i juli 2017 ble det gjort.
I september i år fikk altså familien medhold i Fylkesnemnda på at datteren på 14 år kan komme tilbake, men ikke lillebroren.
Barnevernleder Espen Lilleberg skriver i en svarmail til NRK at saksbehandlingstiden på to og et halvt år i denne aktuelle saken «ikke på noen måte kan forsvares».
«Som kjent har Land barnevernstjeneste over flere år hatt store og alvorlige avvik. Dette omfatter også arbeid med barn i fosterhjem.»
Kilde: NRK
Leave a Reply