Subjektive meninger avgjør barns skjebne

– Jeg har erfart at de mest elementære retningslinjer for faglig og etiske  tilnærming blir forsømt av sakkyndige, i langt flere barnevernssaker enn det vi ønsker å tro. 

Det forteller psykologspesialist Einar C. Salvesen (bildet), som har vært involvert i barnevernssaker som både veileder, meddommer og sakkyndig. Oppnevnt både av barnevernet, retten og av privatpart.

– Konklusjoner trekkes på grunnlag av subjektive oppfattelser og på et altfor tynt evidensgrunnlag. På få andre områder i samfunnet stilles det så svake krav  til rettssikkerhet, uavhengighet og vitenskapelig metode, mener Salvesen.

 

Dårlig funderte beslutninger 

Han understreker samtidig at det fins mange tilfeller der det er nødvendig at myndighetsorganer griper inn og tar omsorgen for barn.

– Bortsett fra tvang i psykiatrien, fins det knapt noe annet område der staten griper inn like fundamentalt i privat-sfæren. Barnevernets oppgave fordrer derfor  høy kompetanse på flere områder. Denne kompetansen er fraværende langt oftere enn vi forventer i intervensjons- og undersøkelsesprosesser, som kreves i forbindelse med omsorgsovertakelse, ifølge Salvesen.

 

De samme psykologene oppnevnes gjerne som fagdommere i ulike instanser. Det er høyst problematisk

 

Bygger på antakelser

Han mener det igjen resulterer i altfor mange dårlig funderte beslutninger, som rammer de involverte meget hardt.

– Konklusjoner trekkes på grunnlag av antakelser og på et altfor tynt observasjonsgrunnlag. Gode alternative tiltak uteblir. Og den store ustoppelige kvernen – som altfor sjelden lar seg snu – blir igangsatt.

 

Lojale sakkyndige

Salvesen er bekymret for barnevernets rolle som godt betalende oppdragsgiverefor en gruppe sakkyndige psykologer, som med ulike hatter, går igjen i forskjellige saker.

– De samme psykologene oppnevnes gjerne som fagdommere i ulike instanser, i det saker om omsorgsovertakelse går gjennom rettsapparatet.Det er høyst problematisk. Og når de sakkyndige rapportene blir utarbeidet, ser vi sjeldent at de inneholder alternative forståelsesmåter kontra barnevernets dokumentasjon.

 

Prestisje i saken

Salvesen har erfart at i de tilfellene der den private part oppnevner egne sakkyndige, blir disse observasjonene og vurderinger tillagt lite vekt i fylkesnemnd og rettssal. Spesielt der de avviker fra offentlig parts vurderinger.

– Mer enn tidligere ser vi at aktører og fagpersoner opptrer i fronter. Det er meget uheldig, all den tid barnevernet – støttet av egenoppnevnte sakkyndige – virker mest opptatt av å vinne en sak, fremfor å ha åpen dialog med en helhetlig faglig tilnærming for å finne frem til barnas beste.

Salvesen ønsker langt større grad av samarbeid mellom aktører som skal avdekke omsorgsevne hos foreldrene.

 

Tiden er overmoden for en kritisk gjennomgang av de sakkyndiges metodebruk og observasjonsgrunnlag

 

Granskning påkrevd

Ifølge Salvesen har hans  ulike roller i arbeidet med barnevernssaker og omsorgsovertakelser, gitt innsyn i en verden han ikke trodde kunne eksistere i en moderne rettsstat.

– Tiden er overmoden for en kritisk gjennomgang av de sakkyndiges metodebruk og observasjonsgrunnlag.  Og i hvilken grad deres status er uavhengig i forhold til oppdragsgiver. Samt den totale rettssikkerheten for barn og familier i saker som dette, avslutter Salvesen.

Comments

comments