Norsk lovgivning har over år gjort det stadig verre å flykte for familier med barn som barnevernet vil ha makten over. Men det er ikke slik det fremstilles. Den offentlige versjonen presenterer bildet av en konflikt mellom foreldre, hvorav den ene bor i Norge og vanligvis er norsk, mens den andre er av utenlandsk opprindelse. I Norge er det kanskje ført barefordelingssak som har gitt omsorgen til forelderen i Norge, men den andre finner seg ikke i dette og bortfører barna, gjerne til sitt hjemland hvorfra det er vanskelig å få barna utlevert til Norge. I noen av disse sakene er det en reell kidnapping som ikke er til barnas beste, i andre saker neppe.
I lovgivningen er det imidlertid ikke bare snakk om foreldre. Ulovlig kidnapping regnes det som når en person tar et barn bort fra ‘den som har den lovlige omsorgen’. Dette er ikke en alltid en forelder, men derimot barnevernet når barnevernet har fått gjennomslag i fylkesnevnd / domstolene for omsorgsovertagelse (og det får de svært rutinemessig, uansett hvor dårlige grunner de angir og uansett hvor klart det kan bevises at de lyver).
Disse to typene saker: en barnefordelingskonflikt hvor en forelder søker å ta barnet vekk fra den andre og forsvinne til utlandet, og en barnevernssak hvor én eller begge foreldre forsøker å få sitt barn tilbake fra barnevernet, er i realiteten helt forskjellige. I de aller, aller fleste barnevernssaker er den familie-berøvelsen barnevernet påfører barn, så tragisk og skadelig for barnet at det er vanskelig å betrakte foreldre som vil gjøre alt for å gjenforenes med barna, som farlige forbrytere, selv om norsk lov definerer dem som det.
Både norske myndigheter og den servile norske pressen blander med uforstand sammen ymse typer ‘legitime omsorgspersoner’ og ulike grunner til at barn blir tatt til utlandet. All flukt fra Norge fremstilles som redselsfulle overgrep mot barn. Dette er svindel. Rimeligvis gir det god propaganda-effekt: når nordmenn flest hører om ‘kidnapping av uskyldige barn til det fryktelige utlandet’, tenker de på den stakkars forelderen som sitter igjen i ‘verdens beste land for barn: Norge’, eller de forestiller seg at foreldre som barnevernet har rykket barna bort fra, er skrekkelige voldsmenn som ikke skjønner hvordan behandling og oppdragelse av barn ‘skal være’.
Og det er barnevernets makt myndighetene og deres lovgivning er mest opptatt av og setter ubegrensede ressurser av politi og penger inn på å håndheve. Hvem av to foreldre som strides om barna, som skal ha dem, opptar dem mindre.
*
Gårsdagen 10 juni 2014 ga et typisk eksempel på pressens fordummede og fordummende behandling av slike saker. To småpiker som gikk av en skolebuss, ble tatt av tre menn, to av dem maskerte, som forsvant med pikene i en bil. Den tredje hindret ekteparet som pikene skulle hjem til, i å varsle politiet en halvtimes tid, hvoretter han også forsvant.
Så kommer fremstillingen i norske nyhetsmedier. Ikke først, men langt om lenge, kommer det frem at de to ikke var på vei hjem til sin familie, nei, de var plassert i fosterhjem, og det var fosterpersonene som ble holdt tilbake fra å varsle politiet. Pikene er fra Tsjetsjenia, og man antar at den tredje mannen var deres far, som med hjelp av venner prøver å få dem tilbake fra norsk barneverns grep.
Da politiet blir varslet, blir det mega-oppstyr. Faren, døtrene og de andre blir etterlyst i inn- og utland for ‘kidnapping’, med bilde av faren og på en måte som om han omtrent skulle være en etterlyst drapsmann.
Somaja (8) og Rajana (6) bortført på vei fra skolen i Kongsvinger
tv2, 10 juni 2014
Pressemelding vedrørende bortførte barn
Kongsvinger kommune, 10 juni 2014
Jentene kom hit for et halvt år siden og gled veldig godt inn på skolen
Dagbladet, 10 juni 2014
– Skal være sett i Norge
Men politiet frykter at de bortførte jentene er fraktet ut av landet
Demokraten, 11 juni 2014
Bistandsadvokat: – Jeg er bekymret for barna
Aftenposten, 11 juni 2014
Politiet: – Har fått mulige observasjoner av jentene på vei ut av Norge
nrk, 11 juni 2014
Skolen der de har gått, avlyser en festlighet siste skoledag før ferien og setter i gang en slags krisebehandling av andre elever og deres foreldre (består den i å forsikre hvor snille barnevernet er?). Fosterfamilien får ‘hjelp’ av kommunens kriseteam. Det har ennå ikke vært fylkesnevndssak med stadfestelse av omsorgsovertagelse, pikene må derfor være tatt på akuttvedtak, men avisene blander øyensynlig fylkesnevndssak sammen med en straffesak som det hevdes faren står foran. Dramatiske oppslag i avisene sier at faren er ‘anklaget’ for omsorgssvikt. Det svever gjennom luften at faren er ‘mistenkt’ for å være voldelig, og det sies merkelig nok også at han er ’tiltalt for omsorgssvikt’ (er det pressen eller politiet som ikke har klart for seg hva en ’tiltale’ er, eller er lovverket gått helt over styr i terminologien?). Mannens advokat sier «- Han er ikke tiltalt. Han er under etterforskning fordi barnevernet har anmeldt for omsorgssvikt.»
Jaha. ‘Omsorgssvikt’ er blitt et like magisk ord i dagens Norge som ‘barnets beste’. Like udefinerte er de begge to. – Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor folk som har vært utsatt for barnevernet, fylkesnevndene og rettsapparatet i barnevernssaker, beskriver det de har gjennomgått som en hekseprosess?
*
Det er ikke første gang fortvilede familier desperat prøver å få sine barn ut av barnevernets kontroll og i sikkerhet i utlandet. Noen lykkes godt, som i den polske saken om en pike som norsk barnevern forfulgte endog til Polen, hvor Norge startet rettssak for å få henne utlevert igjen til norsk tvang (Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge).
Om de tsjetsjenske pikene: «Iren Johnsen Dahl legger ikke skjul på at jentene ble bortført med makt, … – Dette er to jenter vi legger til grunn er bortført mot sin vilje.» Men bare vent: Selv hvis pikene skulle få lov å uttale seg og skulle si at deres vilje er å komme hjem til foreldrene, kommer det aldri til å influere på politiets, rettsapparatets og barnevernets handlemåte. Den polske piken sa bastant at hun ville til sine foreldre. Det betød null niks for den norske barnevernslederen og norske myndigheter. Norge harpet fremdeles på ‘kidnapping’ og brukte tid og penger på å prøve å tvinge henne tilbake til Norge! Den utrolige barnevernslederen sa det som det er – i Norge: » – Hvis vi mente at jenta ville ta skade av det, hadde vi ikke fremmet det kravet. Vi tror ikke hun får noen bedre omsorgsbetingelser i Polen, sier lederen for barnevernet i Andebu i Vestfold, Mona Thormodsrud.»
‘Omsorgsbetingelser’ ! Med andre ord: Foreldre er irrelevante for barn etter dagens norske ideologi (om Raundalen-utvalget se en kommentar til «Fosterfamilien som ikke burde være fosterfamilie»). Dette gjentas og gjentas av myndighetene og deres talekor pressen. Fortsatt mange som ikke har oppdaget det?
12 juni 2014
Aha, i artikkelen fra nrk i listen ovenfor kommer farens advokat John Christian Elden med et viktig krav: «Forsvarer for faren, John Christian Elden, mener politiet må frafalle siktelsen om bortføring, ettersom foreldrene juridisk sett fortsatt hadde omsorg for barna.»
Jeg har i erindringen en sak hvor et noe større barn var tatt ved akuttvedtak og plassert på en institusjon, men hvor hun flyktet til utlandet sammen med sine foreldre før fylkesnevndssaken var åpnet, og skrev et brev til fylkesnevnden hvor hun avviste barnevernets påstander og sa at hun selv valgte å reise fra landet og slutte seg til foreldrene. Fylkesnevnden henla da barnevernssaken.
Jeg undres også om ikke denne Høyesterettskjennelsen er relevant:
HR-2013-115-U: Barnevernsrelatert kjennelse fra Høyesterett
avsagt 22 januar 2013
Se spesielt punktene 20-22 i kjennelsen:
(20)
Utvalget legger etter dette til grunn at begrepet omsorg må forstås på samme måte etter barnevernloven. Det vil si at det må foreligge et vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller § 4-8, jf. § 4-16 om når omsorgen går over på barnevernet.
(21)
I denne saken er det truffet et midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd, som lyder slik: « Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. »
(22)
Ut fra ordlyden, og plasseringen i loven, er dette ikke omsorgsovertakelse i formell forstand. Det er heller intet i forarbeidene som tyder på at man har ment å oppfatte det som en omsorgsovertakelse. Utvalget viser også til Ofstad/ Skar, Barnevernloven, 1999, der det på side 67 sies følgende: « Et midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd har som formål å sikre et barn som ellers er uten forsvarlig omsorg. Det midlertidige vedtaket innebærer imidlertid ikke at omsorgsansvaret formelt sett overføres til barneverntjenesten. Det må derfor legges til grunn at en akuttplassering ikke i seg selv gir barneverntjenesten adgang til å igangsette omfattende utredninger eller behandling av barnet uten at dette skjer i samarbeid med foreldrene. »
15 juni 2014
Noen få nye opplysninger er det å finne i forskjellige artikler i pressen:
For det første har norsk politi visstnok ikke lykkes i å få tak i far og døtre, og har ingen spor etter dem. De er forhåpentlig sammen og i trygghet. Politiet har funnet døtrenes norske pass. Men døtrene har også russisk statsborgerskap, og det er jo en betryggelse. Politiet har beslaglagt barnas mors norske pass; foreldrene er skilt, og nå vil vel Norge forhindre at moren også skal dra og skal få se sine døtre – det er jo normalt barne’vern’ i dette. Hun er siktet for medvirkning til ‘bortføringen’. Farens nye kone, også hun visstnok fra Tsjetsjenia, har etter sigende allerede i vinter forlatt landet sammen med parets to små barn. Etter at barnevernet hadde tatt de to eldste, begynte de å bry seg også med de små, og deres mor har altså meget fornuftig gjort kort prosess og fått dem i sikkerhet.
*
Politiet har varetektsfengslet eieren av en av bilene de mente ble brukt i ‘kidnappingen’. Det illustrerer noe vi har visst i mange år: Riktignok er det meget farlig for foreldre å forsøke å redde sine barn fra barnevernet – myndighetene går på dem hvis de finner dem, og forsøker å ødelegge dem på alle måter, med fengsling og straffesak og press og kriging, og ymse påstander som til tider også er løgn.
Barn og foreldre som blir straffet for opprør mot barnevernet
Barn og familier på flukt fra barnevernet
Samlemapper, Barnasrett.no
Her har vi det igjen, i en ny sak:
Må sone for barnevernsvold
nrk Hedmark og Oppland, 19 juni 2014
Men enda farligere er det for andre enn foreldrene å forsøke å hjelpe. Se for eksempel:
Skjulte 16-åring for barnevernet
VG, 02.06.2004
*
Fullstendig avslørende for tilstanden i Norge i dag er det at jentenes far nå er tiltalt eller siktet for ‘ulovlig frihetsberøvelse’. Frihets-berøvelse! Frihet oppfattes som det å være befridd fra sin familie! Av myndighetene! Å være under myndighetenes diktat, å måtte være i et fosterhjem, hvor man ikke har noen frihet som helst til å kontakte familien eller andre som ikke behager barnevernet og fosterfolkene.
Fremdeles sies det null og niks om hva slags ‘omsorgssvikt’ eller ‘vold’ foreldrene er beskyldt for.
*
Den uforlignelige Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent nå privatetterforsker, er naturligvis kommet med en uttalelse, og den er fullstendig som ventet:
– Bør has beredskapsplan klar
– Barnevernet bør i samarbeid med politiet utarbeide en risikoanalyse for alle utenlandske barn i norske fosterhjem. Det mener tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen. I fjor ble minst 74 barn kidnappet ut av Norge, noe som er minst dobbelt så mange som året før. Abrahamsen tror problemet bare vil øke, og at det derfor er nødvendig med en høyere beredskap.
Tekst-tv tv3, 12 juni 2014
Også her, med enda litt fler politi-og-røver detaljer:
– Bør ha beredskapsplan klar
p4, 12 juni 2014
At en fosterhjems-organisasjon uttaler det samme, forundrer selvsagt ikke.
Og her ønsker Abrahamsen enda mere overvåking av alle:
– Barna er borte for alltid
nrk Hedmark og Oppland, 20 juni 2014
Abrahamsen var i alle årene i politiet barnevernets trofaste propagandist, for eksempel i sine uttalelser om at barnevernet dessverre driver foreldrevern istedenfor barnevern:
Barnevern – jobb nummer én
Aftenposten, 19 oktober 2011
Han snakket alltid om at barnevernet måtte gripe oftere inn, gripe tidligere inn, at det var så mange barn som led ufattelig hos foreldrene. Aldri hørte jeg et ord fra hans munn om alle de barn som led og lider ufattelig i fosterhjem, berøvet sine egne og faktisk gjort foreldreløse av barnevernet – med assistanse av et villig politi. Nå da Finn Abrahamsen er over i privat virksomhet, fortsetter det. Det er neppe mye å tjene for familier ved å prøve å engasjere ham til hjelp mot barnevernet – like lite som ved å engasjere Ola Thune (som visst assisterte Stavanger kommune for å få de to tyrkiske guttene ulovlig ut av Tyrkia tilbake til Norge og sin fosterhjemstilværelse hos en fosterfar som allerede var anklaget av tidligere fosterbarn for sexovergrep og senere er dømt for det, se Tyrkia-saken og Stavanger-/Tyrkia-saken i seksjonen Lovløsheten i det såkalte barnevernet).
27 juni 2014
Jaha, der kom lagmannsretten: Etterlysningen av faren er ulovlig.
Barnebortføringen på Kongsvinger: Etterlysningen av faren er ulovlig
Dagbladet, 20 juni 2014
Så mye for politiets og tingrettens kunndskap om at det fortsatt finnes noen bleke rettigheter tilbake for folk.
Men norske myndigheter gir seg ikke. «Etter hva Dagbladet erfarer vil politiet på Kongsvinger forsøke å utferdige en ny etterlysning av Mansur Mahashev, som ikke er i strid med norsk lov.» Jeg tipper dette også etter hvert fører til en ny omgang med lovgivning som rett og slett fastslår at i Norge skal det være som det var i Øst-Tyskland: Politi og barnevern og hele banden kan gjøre hva de vil med hvem de vil.
Ordkrig mellom Elden og politiet i bortføringssaken
Glåmdalen, 20 juni 2014
Ny begjæring om etterlysning i bortføringssaken
Adresseavisen, 20 juni 2014
Politiadvokat Iren Johnsen Dahl er full av følelser – av samme type som barnevernet – og gjør som hun vil: «Inntil vi får beskjed om at retten sier at det er greit å håndtere barn på denne måten, møte opp maskert og tvinge dem inn i en bil, så fortsetter vi vår etterforskning som før, sier Dahl.
Hun har sendt en ny begjæring til tingretten … – Hvis noen mener det er feil å gå til pågripelse i en slik sak, så [må] Høyesterett si det, for så langt vil det da gå, mener Dahl.»
Kan bli straffet for kidnapping i 10 år
Dagbladet, 27 juni 2014
Hvis noen måtte være i tvil om hvorvidt politiet medvirker villig eller uvillig til barnevernets beslagleggelser av barn fra foreldre, kan man jo merke seg hvor mange i politiet som opererer akkurat som politiadvokaten her.
*
Her kommer en meget interessant opplysning om hva barnevernet skal ha sagt til småpikene: at foreldrene «ikke ønsker å se dem igjen»:
Advokat: Siktet barnefar i Russland med døtrene
VG, 27 juni 2014
Vi vet fra hva som er kommet frem gjennom pålitelige vitnesbyrd i en rekke andre barnevernssaker at barnevernet hjernevasker barn nettopp ved slik taktikk, så det er betydelig grunn til å tro at barnevernet har sagt dette. Slike grusomheter er mer enn nok til å stemple barnevernet som overgriperen og bortføreren i saken. Påstandene om at det er faren og hans hjelpere som har foretatt ‘frihetsberøvelse’, kommer i et klart lys om de aldri har gjort det før. At faren har lykkes i å få jentene tilbake til familien og forhåpentlig i trygghet i Russland, må regnes som en suksess og en lykkelig utgang for døtrene og hele slekten.
Kjell Schevig, som i hovedsak er opptatt av saker hvor én forelder står imot den andre og tar barna til utlandet, sier: » – Russiske myndigheter har i lignende saker vært klare på at de mener at norsk barnevern ikke har noen rett til å ta barna fra russiske statsborgere.» Det får vi håpe han fortsatt får rett i.
Dagbladet har fortsatt ikke forstått hvem som er kidnapperne, jf hva de skriver om videoen faren har tatt opp:
Etterlyst far har lagt ut kidnappingsvideo på Youtube
Dagbladet, 27 juni 2014
Marianne Haslev Skånland:
Leave a Reply