Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

– Det var aldri meningen at vi skulle bli rike av dette, men det ble vi, sier Kjell Arne Gjeitrem, barnevernspedagog og en av gründerne i Tiltaksgruppen.

Barnevernsforetaket ble opprinnelig grunnlagt som en stiftelse, men ble omgjort til aksjeselskap på 2000-tallet.

– I starten var vi unge og hadde en ideell holdning, men etter hvert så vi at flere og flere av konkurrentene tok ut en solid fortjeneste. Heller ikke det offentlige så ut til å bry seg om vi drev ideelt eller ikke. Vi følte oss dumme som ikke drev aksjeselskap, sier Gjeitrem.

I 2011 solgte han og to andre gründere Tiltaksgruppen til det svenske Frösunda-konsernet, som eies av et stort britisk børsnotert investeringsselskap. I september i år skiftet barnevernsinstitusjonen igjen eier. Nå kontrolleres den av det britiske oppkjøpsfondet Argan Capital.

Gjeitrem, som har en ligningsformue på over 10 millioner kroner, har ikke dårlig samvittighet for pengene han har tjent.

– Private aktører gjør en viktig jobb. De må være robuste nok til å kunne ta på seg det som måtte komme. Mange av de aller vanskeligst stilte ungdommene er i private institusjoner, sier Gjeitrem, som nå jobber i det offentlige barnevernet i Bergen.

Staten kjøpte tjenester for 1,3 mrd

Den siste uken har drapet på sosionomen Anna Kristin Backlund Gillebo ved den private barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Asker, vært med på å øke oppmerksomheten rundt driften til de private institusjonene.

I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private.

Det utgjorde 46 prosent av alle utgifter til institusjonsplasser, og tallet har vært økende de siste fem årene. I tillegg brukte de over en halv million på å kjøpe fosterhjemstjenester fra private aktører. På toppen av dette kommer det kommunene kjøper av de private direkte.

Små Enheter er en av de private aktørene som tjener svært godt på barnevern. Selskapet hadde i fjor inntekter på 56,6 millioner og satt igjen med 9,6 millioner før skatt. Den profitable driften vises også i skattelistene hvor de to gründerne, Dag Skådinn og Knut Oscar Nordby, står oppført med en formue på henholdsvis 3,5 og 21,3 millioner kroner.

Skådinn sier til Aftenposten at de ikke har anledning til å svare på spørsmål rundt selskapets økonomi nå som de skal samarbeide med myndighetene om tilsyn for å kartlegge omstendighetene rundt drapet, men at de vil være mer tilgjengelig for spørsmål om politikk og økonomi ved en senere anledning.

Fagforening mener pengene burde brukes på barna

Aftenposten har sett nærmere på syv profitable barnevernsaktører på det norske markedet. Mellom seg har de totalt hatt et overskudd før skatt på 550 millioner kroner fra 2009 til 2013. Det får flere til å reagere.

— Pengene skulle ha blitt brukt til å gi barna et bedre tilbud, og ikke til profitt, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.

FO er fagforbundet til barnevernspedagogene og sosionomene og har 27.000 medlemmer. De har i flere år vært kritiske til hvordan flere av de private aktørene operer, og mener de gir lavere lønn og har dårligere pensjonsordninger sammenlignet med de statlige og lavere bemanning.— Mye av pengene blir brukt til administrasjon knyttet til anbud, anbudsoppfølging og kapitaløkning til eierne. Dette henger ikke sammen med tanke på at formålet for barnevernet er tjenester til barnets beste. Her trenges det et system for å tette lekkasjen fra institusjoner til eierne, for eksempel utbyttebegrensning, mener Kvisvik.

Kvisvik har forståelse for at noen private aktører er nødvendige, men mener man bør satse på ideelle organisasjoner og langsiktige kontrakter og stabil finansiering.

Oslo Sanitetsforening Brusetkollen er en slik ideell organisasjon. De konkurrerer på samme marked som de private, men har ingen eiere som tjener seg rike.

Mener private gir profitt-fokus

Institusjonssjef Kristian Bredby har selv ansatt flere som tidligere har jobbet i de private, kommersielle barnevernsinstitusjonene.

— Det jeg hører fra dem er at de opplevde at det var mye fokus på profitt hos de kommersielle. De savnet et fagmiljø der man jobber sammen over lengre tid, og tryggere arbeidsvilkår. Mange ble leiet inn for kortere perioder etter behov, og det er nok grunnen til at de kommersielle tjener gode penger, sier Bredby.

– Mener du at satsene for barn og ungdom på institusjon er for høye, siden noen kan tjene så godt på det?

— Jeg mener at det bør ses på. I tillegg trengs det en enda tettere oppfølging av de avtalene som inngås, både med private og ideelle.

– Ville blitt dyrere med statlige institusjoner

Erik Sandøy er administrerende direktør i Aleris Ungplan & Boi og leder for arbeidsutvalget for barn og ungdom i NHO. Han tar private aktører i forsvar.

– Bufetat er ikke i stand til å tilby de tjenestene de skal etter barnevernloven uten private aktører. Prisene de betaler gjenspeiler den kvaliteten de ønsker å kjøpe. Det er ingen tvil om at dette ville blitt mye dyrere om det offentlige skulle gjort alt selv, sier han.

Tjener ca 10 kroner per hundrelapp

Aleris Ungplan & Boi, som er eid av den svenske Wallenberg-familien, omsetter for oppunder en milliard årlig. Rundt to tredjedeler av virksomheten i selskapet knytter seg til barnevern.

– Vi sitter igjen med 8–10 kroner for hver hundrelapp vi har i inntekter. Jeg mener dette er marginer som er akseptable og som ikke går på bekostning av forsvarlig, sikker og velfundert drift. Men dersom marginene skulle bli vesentlig høyere enn dette, skjønner jeg at noen stiller spørsmål, sier Sandøy.

Sier ansatte lønnes etter tariff

Han understreker at selskapets ansatte lønnes i henhold til vedtatte tariffavtaler. Det samme gjør Nina Torp Høisæther, adm.dir. og medeier i Aberia Healhtcare, som eier Aberia Ung. Hun sier selskapet først og fremst er opptatt av kvalitet.

– Vi driver etter avtalt kontrakt, til avtalt kvalitetsnivå og til avtalt pris. Vi kontrolleres nøye av oppdragsgiver, fylkeslege og arbeidstilsyn og må være lønnsomme for å få være med på anbudsrundene. Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på private, ideelle og offentlige aktører. De leverer alle tjenester for det samme barnevernet, sier hun.

Styreleder i BOenheten viser til selskapets eiere, men skriver i en e-post til Aftenposten at selskapet ligger an til å gå med underskudd i 2014. Det er store svingninger i bruken av BOenhetens tiltak som gjør det. Tidligere overskudd er med på å sikre at kontraktene med Oslo og Bufdir ikke blir kansellert som følge av dårlig årsresultat.

Mener overskudd gir sikkerhet

Omsorgsforetaket Humana, som eier Tiltaksgruppen og Tiltak for ungdom, sier selskapene ikke går med større overskudd enn «det som er nødvendig for å sikre en langsiktig og forsvarlig drift med barnets beste som utgangspunkt».

– For oss er kvalitet på tjenestene det viktigste. Humana tar ikke ut overskudd i sine virksomheter, men fører dette tilbake i form av økt kvalitet og nye tiltak. Vi mener at mange ulike aktører trengs for å ivareta flere ulike typer av spesialistkompetanse, sier Mona Vangsnes Lien, leder for Humana Norge.

— Markedet bestemmer prisen

Aftenposten har forelagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tabellen som viser at de private aktørene tjener store penger på barnevern. De ønsket ikke å svare på spørsmål på telefon, men skriver følgende i en e-post til Aftenposten:

– Hva tenker dere om at det er mulig for de private å tjene så godt på rammeavtaler med dere?

— Bufetat er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser som innebærer at disse kjøpene blir konkurranseutsatt. Vi gjennomfører anskaffelser med private aktører for å få tjenester med riktig kvalitet til best mulig pris. Det er da konkurransesituasjonen i markedet som påvirker hvilke priser etaten må betale, skriver direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Bufetat ettergår kontrakter

– Hva gjør dere for å følge opp at pengene brukes på det som er kontraktsfestet og hva slags kontrollrutiner har dere for dette?

— Etaten har arbeidet for å systematisere kontraktsoppfølging av leverandørene. Det er etablert et sentralt team med kompetanse innen innkjøp, jus, økonomi og barnevern som følger opp kontraktene. Det avholdes blant annet årlige kontraktsoppfølgingsmøter med alle leverandører.

Bufetat skriver videre at de også har etablert særskilte rutiner for kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.

«Risikovurderinger ligger til grunn for hvem som det vurderes å gjennomføre kontroll av, herunder mistanke om brudd på regelverk eller kontrakt. Som vilkår for å ha kontrakt med etaten må institusjonen være godkjent i henhold til gjeldende forskrift. Det gjennomføres årlig etterfølgende kontroll av godkjenningen for å etterprøve at vilkåret for godkjenning er oppfylt. Ved bortfall av godkjenning blir også kontrakt avviklet. Det skal også gjennomføres fire årlige tilsyn av fylkesmannen ved barnevernsinstitusjoner.».

FAKTA: KJØP AV PRIVATE BARNEVERNSTJENESTER

Comments

comments