1500 romani-taterbarn ble urettmessig bortplassert av myndighetene fram til 1980-tallet. Taternes Landsforening mener historien gjentar seg, så lenge tater-argumenter fortsatt brukes og det ikke rekrutteres fosterfamilier fra folkegruppen
Av Asbjørn Øyhovden, TV2
Barnevernet bruker fortsatt argumenter om at romani-taterne lever ustabilt når barn blir bortplassert, hevder Taternes Landsforening. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) bekrefter at de har fått enkelte opplysninger om det samme.
Taternes Landsforening kritiserer også myndighetene for ikke å rekruttere fosterhjem med taterbakgrunn. De mener dette fører til brudd på menneskerettighetene, uavhengig av om omsorgsovertakelsene er riktige eller ikke.
Kritikken kommer etter at Norge nylig er dømt i Menneskerettighetsdomstolen i to barnevernsaker.
Bufdir avviser kritikken når det gjelder rekruttering av fosterhjem, og viser til at de satser stort på å finne fosterhjem i familie og nettverk.
Barn kan bli tvangsadoptert
De siste ukene har TV 2 fortalt om Line og Per i Gran kommune. Deres fem år gamle barn av taterslekt er besluttet tvangsadoptert til etnisk norske foreldre av Fylkesnemnda. De har varslet at de anker saken og hevder taterbakgrunnen til Line ble brukt mot dem.
Dette har barnevernet avvist. Men Taternes Landsforening mener saken ikke er enestående.
– Vi har kontakt med tatere som har har spurt om det er fordi jeg er tater, på grunn av bakgrunnen, at du vil ta barnet mitt. Ja, har barnevernet svart da. Fordi du har hatt en ustabil oppvekst, sier Lillian Støen, som er sekretær i landsforeningen.
– Det er grusomt at de ikke lærer av historien vi sitter på, som kunne gjort livet til disse barna så mye bedre, sier lederen Holger Gustafsen.
Bufdir bekrefter at også de kjenner til bruk av taterargumentasjon, noe de mener ikke kan aksepteres.
– Bufdir har i ettertid fått kjennskap til at foreldres tater/romani-bakgrunn i enkelte tilfeller har blitt brukt som argument i barnevernsaker, heter det i et bakgrunnsnotat TV 2 har fått tilgang til.
– Hvis slike argumenter blir brukt i helt konkrete saker, er det helt på siden av det som skal være grunnlaget for å ta en beslutning i en barnevernssak, sier Kjetil Ostling, divisjonsleder i Bufdir, til TV 2.
– Historien gjentar seg
Myndighetenes behandling av taterne har blitt dypt beklaget av regjeringen. Det er en mørk forhistorie. 1500 barn ble urettmessig bortplassert fram til 1980-tallet.
Taternes Landsforening mener det ennå ikke er ryddet opp.
– Historien gjentar seg. Det samme blir gjort i dag som det ble gjort av norsk misjon blant hjemløse. Taterbarn tas ut av hjemmet og plasseres i etnisk norske hjem. Og mister kultur, språk og tilhørighet til folkegruppa, sier Lillian Støen.
Landsforeningen kritiserer myndighetene for å ikke rekruttere fosterhjem av taterslekt. I over seks år har de forsøkt å få Bufdir til å rekruttere foreldre av reisende slekt, men de sier lite har skjedd.
– Jeg tror ingen kommuner gjør det. For de kan ikke gjøre. Det rekrutteres ikke fosterhjem i folkegruppen, såvidt vi vet. Så da har myndighetene et stort problem, sier Lillian Støen.
Tar ikke selvkritikk
Bufdir avviser kritikken, og påpeker at de satser stort på rekruttering av fosterhjem i familienettverk.
– Vi jobber veldig intenst i hele barnevern-Norge for å rekruttere bedre i slekt og nettverk. Hensikten med det er at vi vet at det er veldig mye ressurser i familiene, sier Kjetil Ostling i Bufdir.
Det er registrert noen prosents økning i bruk av familienettverk som fosterhjem de siste årene. Men fortsatt havner to tredeler av alle barn som bortplasseres av barnevernet i fosterhjem utenfor familien.
– Hva har dere gjort for å finne fosterhjem blant romani-taterne og rekruttere dem?
– Den jobben gjøres ute i den enkelte kommune, direkte i møte med hver enkelt familie, sier Ostling.
– Men hva har dere i Bufdir gjort. Dere har jo hatt møter med Taternea Landsforening der dette er blitt tatt opp?
– Som fagdirektorat er vi opptatt av at vi skal ha et kultursensitivt barnevern. Vi skal sikre strukturer, retningslinjer og veiledere som bidrar til til god rekruttering i nettverk. Vi har familieråd som er en metodikk som bidrar til å utløse ressurser i familier og som ikke utelukker noen med en annen etnisk bakgrunn eller minioritetsbakgrunn, sier Ostling.
– Ikke til barnets beste
Ostling understreker at Bufdir er kjent med at det finnes fosterhjem med taterbakgrunn, men kan ikke vise til statistikk hvor man kan finne tall på dette. Det skyldes at opplysninger om etnisitet ikke skal registreres i slike saker, opplyser Bufdir.
Holger Gustafsen, som leder Taternes Landsforening, er skuffet over manglende handling fra norske myndigheter når det gjelder rekruttering av fosterhjem med romani-taterbakgrunn.
– Dette vil jo absolutt ikke være til barnets beste. De blir jo fratatt opphavet sitt, tilhørigheten til familien, språk og kultur. Dette er i strid med konvensjoner Norge har underskrevet, og medfører at menneskerettighetene til barna og foreldrene blir brutt, sier han.
Leave a Reply