Tidlig atskillelse fra mor og langtidsutvikling av sykdommer

av S. Kvilhaug.

Som advokat og medmenneske er jeg alvorlig bekymret for skadevirkningene av den manglende faginteressen i Norge for sammenhengen mellom (tidlig) atskillelse mellom mor (ev. far) og barn og senere psykisk og somatisk skjevutvikling hos barnet, ofte livet ut. Problemstillingen har betydning for hvor høy eller lav terskelen for omsorgsovertakelser i barnevernet bør settes, og for hvor tidlig barn bør «gå» i barnehage eller til fremmed dagmamma. Min erfaring er at nevnte terskel for omsorgsovertakelse er altfor lav, og at barn ikke har noe i barnehage eller hos fremmed dagmamma å gjøre før de nærmer seg treårsalderen. Når omsorgsovertakelse i «grensetilfeller» til stadighet skjer, er det åpenbart fordi de som anbefaler eller tar en slik beslutning, ikke skjønner hvor alvorlig en atskillelse er for et barn. Det verste er at det som regel ikke synes å interessere dem.

Det foreligger mye internasjonal forskning som dokumenterer risiko for psykiske og somatiske lidelser, herunder kreft, etter atskillelse helt opp til 17-årsalderen (1, 2). Slike lidelser kan komme til syne langt ut i voksenalder og kan være langt mer skadelig for barnet enn den skaden barnet kan antas å bli påført ved fortsatt å bo i et angivelig dårlig hjem. Det foreligger også eksperimentelle studier på atskillelse hos dyreavkom (1, 3). I Norge, derimot, lukker man fortsatt øynene og har holdningen «business as usual». Tusenvis av mennesker har derfor fått eller kommer til å få sine liv ødelagt.

Burke og medarbeidere har påvist sammenheng mellom atskillelse og irritabel tarm-syndrom og residiverende magesmerter (4). I en artikkel i Tidskriftet for noen få år siden (5) ble deres artikkel omtalt, men forfatterne vegret seg mot å bruke ordet atskillelse, bare død, til tross for at Burke og medarbeidere uttrykkelig skriver «loss and separation» og «lost a parent to death, divorce, and separation before age 15» (4). Burke og medarbeidere skriver også at atskillelse er assosiert med angstlidelser og depresjon i barndommen, og at atskillelse i barndommen er knyttet til senere depresjon og angstlidelser, særlig panikkangst, hos voksne (4).

Det er på tide at Legeforeningen og dens medlemmer begynner å interessere seg for temaet atskillelse og tap. Det er mye å vinne for den enkelte borger og for samfunnet om man virkelig får rettet oppmerksomheten mot det skadelige ved atskillelse.

Comments

comments