Man kan da spørre seg, og med god grunn, hvordan jeg oppfører meg i møte med barnevernet, sakkyndige, fylkesnemndene og domstolene. Skjeller og smeller jeg? Nekter jeg å snakke med barnevernet? Lager jeg store scener i retten? Oppfører jeg meg generelt ufint?
Nei. Det gjør jeg ikke. For hva er målet i enhver barnevernssak? Jo, målet er å få lagt saken død så fort som mulig, så tidlig som mulig. Målet er at en undersøkelsessak skal vare kortest mulig og munne ut i en henleggelse. Målet i en sak om omsorgsovertakelse er å vinne. At barna blir hos sine foreldre. Målet i en sak om tilbakeføring er at barnet blir tilbakeført til sine foreldre.
Målet må styre hvordan man oppfører seg, hvilken strategi man legger seg på.
Og da går jeg over på hva jeg mener er det riktige å gjøre, gode tips til foreldre som er involvert i barnevernssaker.
I.Undersøkelsessak
Målet her er å få avsluttet undersøkelsen så tidlig som mulig
- Kontakt advokat. Jo tidligere advokat kommer inn i bildet, jo bedre er det. Dersom du ligger under inntektsgrensen for fri rettshjelp søker jeg alltid om fri rettshjelp. Noen ganger får jeg ja, andre ganger nei. Men det er forsøket verdt.
- Krev/ be om at barnevernet betaler for din advokat helt i starten.
- Vær klar over at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Gjør barnevernet oppmerksom på at du vet dette og krever det i din sak.
- Vær alltid høflig. Våg å si din mening, men si hva du mener uten å miste besinnelsen. Forsøk å hente frem styrke i deg til å være rolig.
- Krev å få gå gjennom bekymringsmeldingen så hurtig som mulig. Vær nøktern når du leser/hører det du mener er usannheter i bekymringsmeldingen. Forklar på en saklig og rolig måte hva som ikke stemmer, og hvorfor.
- Be om å få ALLE opplysninger i saken din, alle dokumenter.
- Ikke samtykk til at barnevernet skal innhente opplysninger. Som regel handler saken om begrensede spørsmål, og det å utlevere opplysninger om hele livet ditt er både belastende og unødvendig. Dersom barnevernet anser saken som tilstrekkelig alvorlig vil de innhente opplysninger fritt uansett. Da er det intet poeng i at de skal få din tillatelse i en sak de ikke ser på som så alvorlig.
- Lytt nøye til hva barnevernet sier. Les alle papirer nøye. Bruk din eventuelle advokat til å få svar på alt du lurer på. Vær nysgjerrig, få kunnskap om loven.
- Bruk din eventuelle advokat til å få forklart gangen i en undersøkelsessak, hva barnevernet kan gjøre og hva de ikke kan gjøre.
- Vær ærlig, men du trenger ikke si alt. Når de spør om din barndom, dersom du selv har hatt en dårlig barndom, ikke si alt. Alt du sier vil sannsynligvis bli tolket i verste mening, er min erfaring.
- Dersom barna dine er så store at barnevernet vil snakke med dem, forklar barna hva det betyr. Fremstill barnevernet positivt, at deres hensikt er å hjelpe familier, hjelpe barn. Forsøk i størst mulig grad å berolige barna.
- Dersom barnevernet vil observere under samspill mellom deg og barnet, ha fokus på barnet. Dette er uhyre viktig. Forsøk å hente frem alle krefter du har til å ha fokus på barnet. Snakk med barnet. Ha blikkontakt. Svar barnet på en rolig og inkluderende måte når det snakker til deg. Forsøk så godt som mulig og glem at barnevernet er til stede, forsøk å danne en boble hvor det bare er deg og barnet.
- Når barnevernet kommer på hjemmebesøk, hold huset ryddig og rent. Dersom barnevernet har meldt om uanmeldte hjemmebesøk, hold huset ryddig og rent i hele den perioden det er snakk om.
- Dersom det blir oppnevnt sakkyndig gjelder det samme som når du snakker med barnevernet. Vær høflig. Vær ærlig, men ikke utleverende, ikke vær ukritisk. Dersom du har en psykisk sykdom, svar på spørsmål rundt denne med nøkternhet og begrensning. Vær utholdende og klar. Husk å spise på forhånd. Forsøk å få nok søvn. Ikke vær fiendtlig overfor den sakkyndige, men heller ikke servil.
- Krev å få din egen sakkyndige. Det er flere sakkyndige i Norge som er kritisk til omsorgsovertakelser og kritiske til barnevernet. Bruk advokaten din til å finne navnet på en av disse. Krev at barnevernet skal velge denne.
- Dersom barnevernet foreslår eller pålegger hjelpetiltak, som en hovedregel, vær positiv til dette. Konsekvensen av å si nei er ofte sak om omsorgsovertakelse. Men forsøk å megle deg frem til så begrensede hjelpetiltak som mulig, som varer kortest mulig. Kom gjerne selv med forslag til hjelpetiltak. Forsøk å se på det som noe positivt og ikke et åk.
II.Sak om omsorgsovertakelse/akuttvedtak
Målet her er å vinne saken, at barna fortsatt skal bo hjemme
- Den dagen du får vite at barnevernet har bestemt seg for at de vil prøve å ta fra deg barna dine er en av de verste dagene i ethvert menneskes liv. Ingen kommer fra en slik opplevelser uten dype sår i sjelen.
- Søk hjelp. Ikke profesjonell psykiatrisk hjelp, det vil jeg i de fleste tilfeller fraråde, da det blir brukt mot en i retten. Søk hjelp hos familie og venner.
- Tenk gjennom på forhånd hvordan saken vil foregå. Spør advokaten din. Få ham til å forklare deg hvordan gangen i en sak er. Dere kan også på forhånd besøke nemnda/retten slik at du har sett og vært i lokalet på forhånd. Det kan gi en bedre trygghet.
- Forbered deg godt. Forlang av advokaten at dere bruker god tid på å gå gjennom hva du skal si. Lag spørsmål eller tema på forhånd.
- Tenk nøye gjennom hvilke bevis du ønsker skal føres. Hvilke vitner du ønsker å bruke. Et vitne må ha noe å tilføre saken. Jo mer objektivt et vitne er jo mer troverdighet har vitnet. Din mor har mindre gjennomslagskraft enn en tidligere barnehageansatt.
- Vær aktiv i forhold til advokaten din. Kom med forslag, ikke vær redd for å plage ham.
- Les gjennom alle papirer som skal brukes som bevis. Les gjerne gjennom sammen med advokaten din. Vær aktiv i forhold til advokaten. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Aldri la en advokat slippe unna med å ta lettvint på saken din. For deg er dette den viktigste saken i verden, og det kan du også forlange at advokaten tar inn over seg.
- Møt opp i god tid. Kle deg ordentlig. Fremstill deg selv på en skikkelig måte. En rettssak inneholder veldig mye følelser, og førsteinntrykket du gir overfor retten er viktig.
- Nervøsitet er en faktor som de fleste sliter med. Det er helt naturlig og ikke noe du skal frykte. Pust med magen og fokuser på barna dine. Tenk på dem gjennom hele rettssaken. Det kan hjelpe å gjøre deg mindre nervøs.
- Når du skal forklare deg har du sammen med advokaten din gjort en grundig forberedelse. Du vet hva du skal snakke om. Du vet hva du skal si. Igjen: Fokuset ditt skal være på barna, hvorfor det er det beste for barna at de skal bo hos deg.
- Du har lov til å be om pauser når du trenger å lufte hodet. Det er ingenting som haster. Advokaten din skal forlange at du får bruke den tiden det tar.
- Dersom en dommer avbryter deg med et uventet spørsmål, ikke svar umiddelbart. Tenk deg godt om. Hva er det dommeren spør om?
- Kommuneadvokaten får anledning til å stille deg spørsmål etter at din frie forklaring er ferdig og din advokat har stilt sine spørsmål. Dette kan oppleves veldig ubehagelig. Kommuneadvokaten kan stille spørsmål som det er vanskelig å svare på, som du ikke vil svare på. Men du slipper ikke unna. Ikke svar det som umiddelbart dukker opp i hodet ditt. Tenk deg grundig om. Dersom du ikke forstår spørsmålet, eller dersom spørsmålet oppleves som krenkende, har du rett til å be kommuneadvokaten om å reformulere spørsmålet.
- Ikke vær ufin mot motpartens advokat. Ikke svar flåsete eller fiendtlig. Svar ærlig, høflig og ordentlig. Det vil gjøre stor lykke overfor dommerne at et frekt spørsmål svares med et høflig, gjennomtenkt og behagelig svar.
- Når du er ferdig med din forklaring er det barnevernets representant sin tur. Så er det vitneførsel, før saken avsluttes med prosedyrer fra advokatene. Følg nøye med på resten av forhandlingene. Det er selvsagt at du ikke skal komme med utbrudd i retten. Vær rolig, oppmerksom og høflig.
III.Sak om tilbakeføring
Målet er her å vinne tilbake omsorgen for barnet ditt
- Når det har gått ett år siden saken sist var behandlet i fylkesnemnda eller domstolen kan man kreve tilbakeføring.
- Vit at du ikke automatisk får saken behandlet i fylkesnemnda dersom du krever tilbakeføring. Fylkesnemndslederen kan bestemme at denne alene skal behandle saken og da bare skriftlig.
- Vit at det er strengere krav til omsorgen din i en sak om tilbakeføring enn det er i en sak om omsorgsovertakelse. Det må være overveiende sannsynlig at du kan gi barnet forsvarlig omsorg for at du skal vinne en tilbakeføringssak.
- Det er ikke først og fremst det som skjer i retten som er viktig når du krever tilbakeføring, det er hva du har gjort og hva som har skjedd siden omsorgsovertakelsen.
- Etter omsorgsovertakelsen skal ditt fokus være hva du kan gjøre for å passe inn i de kravene til omsorg som barnevernet og domstolene stiller. Hva var det som gjorde at du mistet barna? Hva kan du gjøre for å bedre på dette?
- Jeg mener som kjent at alt for mange foreldre mister omsorgen for sine barn i Norge. Alt for mange. Og jeg er ofte rykende uenig i barnevernets og domstolenes mening om deg som forelder. Men man må være klok. Man må lære seg å spille det spillet barnevernet legger opp til. Om det enn føles urettferdig og smertefullt, er man nødt til å spille deres spill.
- Det finnes mange kurs som arrangeres for foreldre. Finn frem til kurs som kan gjøre deg bedre. Delta aktivt i kurs og gjør deg selv til en bedre forelder.
- Knytt deg til mennesker som kan følge med på din utvikling. Bruk gjerne kursledere og andre som vitner i saken om tilbakeføring.
- Delta gjerne i opplegg hvor du blir evaluert og hvor du kan bruke denne evalueringen som bevis.
- Møt opp på alle samvær du har fått med barna dine. Først og fremst skal du være naturlig, være deg selv under samvær. Men du blir ofte evaluert også under samværene, og rapporter fra samvær blir ofte brukt i tilbakeføringssaken, særlig dersom du har tilsyn under samvær. Så ha alltid fokus på barna.
- Og det er mitt siste råd, som jeg har gjentatt i dette innlegget flere ganger: Ha fokus på barna! Hva er det beste for dem? Hva trenger barna? Hva kan du gjøre for at livet til barna dine blir bedre?
nei det er absolutt ikke større sjanse for å unngå/få hjem barna, om man lar barnevernet få frie tøyler til å spille sitt spill. dessuten legger han jo opp til at vi som ikke fikk hjem barna våre, var sleivete i kjeften, kledde oss for dårlig, ikke fokuserte på barna våre å alt det der. vel. han skulle vært i retten under samtlige av mine rettsaker så hadde han måttet svelge tonnevis med kameler. Forøvrig er han et prakteksemplar på hvilke advokater du aldri aldri ALDRI må oppsøke for å få «hjelp» i saken din.
Generalna zasada dotyczaca pracownikow barnevernet to trzymanie sie od nich z daleka.Nie dawac wiary zapewnieniom o pomocy.Pomoc wedlug nich to zabranie dziecka rodzicom.
Czym sie rozni BOKO HARAM ,ISIS od barnevernet? Wszystkie te trzy grupy zajmuja sie porywaniem ludzi.Tyle tylko ,ze barnevernet za fasada barnas beste.Wspolpraca z i terrorystami jest karalna.Odradzam jakakolwiek wspolprace z tymi grupami.Jezeli rodzice wzbudza zainteresowanie pracownikow barnevernet to jedyna rozsadna droga to ucieczka.Pakowac walizke i w nogi,najlepiej za granice.Zamiast spedzac czas na rozmowach z wariatami ktorzy zawsze znajda w bilogicznych rodzicach wady pozwalajace na zabranie im dzieci .raczej podrozowac i zwiedzac swiat.Przypominam ,ze jesli sie mialo w dziecinstwie na glowie barnevernat to szansa ,ze jako dorosly zabiora ci dziecko jest 70%.Mlodym kobieta zabieraja dzieci nowonarodzone z izby porodowej dlatego juz w czasie ciazy postarac sie o znalezienie bezpiecznego miejsca porodu za granica.Poszukac tez spokojnego miejsca na polog .Jesli miala pani na glowie barnevernet w dziecinstwie to ma pani 70% szans na strate dziecka zaraz po porodzie .Radze nie ryzykowac.