Solveig Horne
av Jan Simonsen
Tålmodigheten med barneminister Solveig Horne begynner å renne ut for mange av de fortvilte ofrene for det norske barnevernet og andre som ser hvilke konsekvenser barnevernets avgjørelser ofte har for de enkeltindividene som rammes. I går demonstrerte flere hundre mennesker foran Stortinget. De gikk i tog, og det ble holdt appeller både av advokater, andre fagfolk, politikere og ofre.
Mest inntrykk gjorde nok en kort appell fra en liten jente som fortalte om hvor tungt det var å miste sin venninne som for to år siden ble tatt av barnevernet og plassert hos en fosterfamilie langt vekke. Når barn blir fjernet fra sine foreldre blir de ofte også fjernet fra venner, besteforeldre, tanter og onkler. Det illustrerte den lille jenten gjennom sitt appell.
Standpunktets frilansjournalist og tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen tok et hardt oppgjør med statsråd Solveig Horne og hennes statssekretær Kai-Morten Terning. Han var opprørt over sendrektigheten i hennes arbeid med barnevernet. I desember i fjor sendte Solveig Horne ut en pressemelding der hun lovet at departementet skulle gjennomgå en rekke tidligere barnevernssaker for å finne ut hva som kunne gjøres annerledes og bedre. Simonsen regnet med at arbeidet ville starte umiddelbart og være ferdig i løpet av noen uker. Men fem måneder senere var Solveig Horne ikke kommet lengre enn til å bestemme seg for hvem som skulle lese gjennom sakene og foreta vurderingen. Og Kai Morten Terning har tidligere skrevet at arbeidet vil ta minst et par år. Ikke akkurat handlekraft, mente Simonsen. Og handlekraft trengs.
Statssekretær Kai-Morten Terning klager stadig til avisene at han får vondt i magen over det han mener er usaklig kritikk av barnevernet internasjonalt. «Det bør han ikke få. Usaklig kritikk kan han jo bare lukke ørene for. Det er den saklige krikken av barnevernet som bør bekymre statssekretæren. Det er den han bør få vondt i magen av. Han bør få vondt i magen av å vite at hundrevis av barn blir ødelagt av barnevernet hvert år. I 2014 ble over 1600 barn fjernet fra sine foreldre. 4-5 hver dag, året rundt. De blir stanset på vei hjem fra skolen av fremmede mennesker, dyttet inn i fremmede menneskers biler og kjørt til oppbevaring hos vilt fremmede mennesker. De blir traumatisert, Kai-Morten. Kanskje ødelagt for livet. Det er det du og din statsråd, Solveig Horne, bør få vondt i magen av,» sa Simonsen i sin appell.
«Det er barn som er tilbakelevert til sine foreldre som sier de er redde hver gang det banker på døren. De frykter barnevernet. Det burde dere få magesjau av. Kai-Morten. Dere burde få vondt både i magen og hodet og i samvittigheten av å vite at barnevernet ødelegger barn og dytter foreldre utfor stupet. Det finnes foreldre som ikke makter å leve lenger når de mistet det kjæreste de eier. De tar sine egne liv. Og det finnes foreldre som var lettere rusavhengige da barnet deres ble tatt, og som er blitt tunge narkomane etterpå, fordi de ikke lenger føler de har noe å leve for. Det Kai-Morten Terning og Solveig Horne, burde dere få vondt i hele kroppen av å vite,» fortsatte han.
En annen av appellantene var dr. science Åge Simonsen, som tidligere var medlem av et kontrollutvalg i Bergen kommune for sosiale saker, og i den anledningen leste gjennom en stor mengde avgjørelser i barnevernssaker. «Barnevernsutredninger er ofte i stor grad basert på synsing og ikke fakta», sa han, og mente også at rettsikkerheten i barnevernssaker er underminert av dårlig saksbehandling og uetterretteligheter i saksdokumentene. «Åpenbar sladder, som ikke kan etterprøves, forekommer i mange rapporter,» sa han, og nevnte eksempler som: «tante mener å ha hørt…», «Dette baserer seg på hva hun har hørt fra andre foreldre…».
Også i Trondheim var det demonstrasjoner mot brnevernet i går. Der holdt Rune Fardal og Jane Kiles appeller:
Leave a Reply