FOTO: VERA WOLD
Mange foreldre med innvandrerbakgrunn er redde for barnevernet. Noen blir fratatt barna uten at de skjønner hvorfor. Nå jobbes det med skape bedre tillit mellom innvandrerne og barnevernet.
– Når en mor eller en far er fratatt barna sine, er det veldig vondt. Jeg hører noen si at det er bedre at barna dør, enn at de blir tatt av barnevernet.
Det sier Aisha Jama. Hun er opprinnelig fra Somalia, og både hun og Natalia fra Ukraina kjenner til flere som har blitt fratatt barna sine av barnevernet.
– Noen vet ikke hvorfor de har tatt barna, for det de synes er normalt, er forbudt her, sier Aisha.
Må bygge tillit
Tall fra Statistisk Sentralbyrå og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet bekrefter at stadig flere barn med innvandrerbakgrunn får hjelp av barnevernet.
En av ti barn og unge med innvandrerbakgrunn får hjelp gjennom ulike barnevernstiltak, mens tilsvarende tall for andre er en av 30.
Den flerkulturelle kompetansen i kommunene varierer mye, og noen steder er det sterk mistillit mellom partene.
– Noen steder, blant annet i de største byene, har de mye erfaring med å jobbe sammen med foreldrene, slik at tilliten har blitt mye bedre. Men andre steder ser vi at det har blitt en mistillit mellom innvandrerbefolkningen og barnevernet.
Det sier direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald.
Det er vanlig å slå
Natalia fra Ukraina og Aisha fra Somalia studerer på Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring (GIV) i Kongsvinger. Og de ser store ulikheter i barneoppdragelsen i hjemlandet og her.
– Det er normalt å slå barn i Somalia. Hvis barnevernet eller naboene sier at det ikke er lov å slå barna, så må jeg vite hvorfor det ikke er bra. For jeg har vokst opp med at det er helt normalt, sier Aisha.
– Det er lov å slå barn der jeg kommer fra. Ingen bryr seg eller kommer og blander seg inn, sier Natalia fra Ukraina.
Overrepresentert i barnevernet
En ny undersøkelse fra SSB viser at fysisk mishandling av barn mye oftere blir oppgitt som et problem i innvandrerfamilier enn i andre familier.
Foreldrene har også oftere psykiske lidelser. Det betyr ikke at barnevernet tar barna. De fleste får råd, veiledning og økonomisk hjelp.
– Vi tror det er mange som har glede av denne typen hjelp. Det finnes spesielle familieveiledningsprogrammer som er ment å styrke foreldrenes rolle i et nytt land, sier direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald.
Hun forteller at spesielt mødrene gir tilbakemelding om at det er veldig nyttig å lære seg hvordan familier i Norge har det og hvordan man utøver foreldreskap i Norge.
– Må forsikre oss om at de forstår
Ved voksenopplæringen der Aisha og Natalie går, er barneoppdragelse en del av undervisningen.
Leder ved GIV, Gry Høgberg, er klar over innvandrernes overrepresentasjon i barnevernet og sier det er uhyre viktig at de får lære på sitt eget morsmål og at man forsikrer seg om at de har forstått det de blir fortalt.
– Det er jo ikke så lenge siden det var vanlig å gi barn en smekk over fingrene her i Norge heller. Vi har forskjellige måter å oppdra barna våre på. Når de kommer til Norge må de lære seg hva som er rett og innenfor loven i Norge, sier Høgberg.
Publisert 3.9.2014 i NRK.no
Leave a Reply