Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort? Nå venter både staten berørte foreldre spent på dommen som kan endre alt.
STRASBOURG/Dagbladet: – Jeg opplevde det som en tøff og smertefull dag. Staten møtte opp med åtte eller ni advokater. En hel eskorte. Mot meg, sier Trude til Dagbladet.
Barna mine spør om når de skal få treffe storebror. Det kan jeg ikke svare på
Hun tenker tilbake på dagen i fjor høst hvor hun møtte i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i franske Strasbourg for å kjempe sin sak mot Norge. I rettspapirene fra EMD er det Trude mot Norge.
Selv føler Trude at det er omvendt.
Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at sønnen hennes skulle adopteres bort, hadde Trude allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for.
I dag lever den 33 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente på sju og en gutt på fire. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han ti. Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn.
Tall fra fylkesnemndene viser at det mellom 2011 og 2016 ble fattet 289 vedtak om tvangsadopsjon i Norge. Mens det i 2011 ble fattet 25 vedtak om tvangsadopsjon, ble det i 2016 fattet 60 slike vedtak, et nivå det har ligget på de siste åra.
Vi møter Trude og hennes mor i Trudes hjem på Østlandet. Trude, som ble fratatt sin førstefødte kort tid etter fødselen, legger ikke bånd på tårene, sorgen og bitterheten. Ikke før datteren kommer hjem fra skolen. Da skrus mammabryteren på.
EMK artikkel 8
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 omhandler retten til respekt for privatliv og familieliv.
Konvensjonsbestemmelsen står dermed sentralt i saker hvor barnevernet griper inn og plasserer barn utenfor hjemmet.
Slik lyder EMK artikkel 8:
- Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
- Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Savnet kverner i meg hele tida. Jeg klarer ikke slippe det. Mine to barn som bor hjemme har aldri møtt storebror. De spør stadig etter ham, sier mora til Dagbladet.
Trude har vært veldig sterk. Vi besteforeldrene har gått rett i bakken, sier Trudes mor Sissel.
Stor betydning
For familien handler saken først og fremst om at de er hindret fra all kontakt med en sønn og et barnebarn.
For både den norske stat og andre barnevernsforeldre kan utfallet av denne saken få stor betydning.
Menneskerettsdomstolen har kommunisert hele ti barnevernssaker mot Norge. Til nå har staten blitt frikjent i to saker og felt i en sak.
Den tiende saken slapp gjennom til behandling i EMD så sent som i slutten av februar i år. Det er den såkalte Naustdal-saken som i 2016 førte til voldsomme demonstrasjoner mot Norge i tallrike byer i mer enn 20 land.
Saken handler om en norsk-rumensk pinsevennfamilie som har vedgått å ha utsatt sine barn for oppdragervold som ris på baken og trekking i øret.
De fem barna ble plassert i tre forskjellige fosterhjem. Foreldrene fikk siden barna tilbake etter en avtale med kommunen.
I oktober i fjor ble altså Trudes tvangsadopsjonssak behandlet i EMDs storkammer, etter anke over dommen hvor Norge ble frikjent av fire mot tre dommere i domstolens femteavdeling i november 2017.
Utfallet av denne saken er så viktig at EMD, i påvente av denne dommen, har lagt behandlingen av flere liknende norske barnevernssaker på is.
Det skal bli spennende å se utfallet av denne saken, sier Regina Jensdottir. Islendingen er leder for Europarådets avdeling for barns rettigheter. Vi møter henne på kontoret hennes i Strasbourg, et steinkast unna Menneskerettsdomstolen lokaler.
EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: – Viser det totale havari
- At menneskerettsdomstolen har åpnet så mange barnevernssaker mot Norge er en indikasjon på at EMD mener det er behov for å se på norsk praksis. Ellers ville ikke disse sakene sluppet gjennom til behandling, sier Jensdottir.
Hun påpeker at retten til familieliv er selve essensen i artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), men at det likevel finnes saker hvor det er vanskelig å avgjøre hva som er til barnets beste.
- Hører hjemme i EMD
Ingen vet når storkammerets 17 dommere er klare med sin dom i saken, men aktørene tror den kan komme før sommeren.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted vil ikke spekulere i utfallet av saken, da man «som advokat aldri skal spå i det».
- Denne saken hører hjemme i EMD, og vi tar den på største alvor, sier Sejersted og legger til:
Norge ber Strasbourg ligge unna i betent adopsjonssak
- Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Vi har mange barnevernssaker nasjonalt. Når ti saker blir sluppet igjennom i EMD, betyr det at man blir satt under lupen, sier Sejersted.
Det store antallet representanter fra norsk offisielt hold som var tilstede under storkammerhøringen i Strasbourg i oktober i fjor, understreker betydningen av saken som nå ligger til doms i EMD.
Ifølge Regjeringsadvokaten besto teamet som representerte staten i saken av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og fire advokater fra regjeringsadvokatembetet, samt tre representanter for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), som ansvarlig fagdepartement.
I tillegg var det en representant fra kommuneadvokaten i den kommunen saken gjelder.
Grunnen til at så mange som fem advokater var med er at Norge for tida har flere verserende saker om barnevern i EMD som håndteres av forskjellige advokater, skriver Regjeringsadvokaten i en e-post til Dagbladet og utdyper:
Bemanningen av saken reflekterer videre det forhold at dette er en prinsipielt viktig sak, som reiser spørsmål ikke bare om den konkrete saken, men også om tolkingen av EMK artikkel 8, om forholdet til barnekonvensjonen, om statenes skjønnsmargin etter EMK og om forholdet mellom nasjonale domstoler og EMD.
Årelang kamp
Av rettspapirer går det fram at Trude selv hadde tatt kontakt med barneverntjenesten under graviditeten. Hun fikk innvilget et tre måneders opphold på et mødrehjem etter fødselen for å få hjelp til «å bli en god mor».
Trude ble fratatt gutten bare noen uker etter fødsel i 2008. Den unge mora var misfornøyd med hvordan hun ble behandlet, og forlot mødrehjemmet før tida. Da grep barnevernet inn.
Barneverntjenesten støttet seg på rapporten fra mødrehjemmet, og kom til at mors omsorgsevner var svært mangelfulle.
God nok for to av sine tre barn
Et sentralt spørsmål var at babyen hadde et vekttap etter fødsel som de mente mora ikke innså alvoret i. Det ble hevdet at gutten var så underernært at det var fare på ferde.
Dette ble trukket i tvil i en dom fra Drammen tingrett 19. august 2009. Der framkommer det at gutten, bare ei uke etter oppholdet på mødrehjemmet, ble veid.
Han hadde da gått vesentlig opp i vekt og veide langt mer enn fødselsvekta, noe retten mente måtte bety at mora hadde tatt vare på ham under oppholdet på mødrehjemmet.
Mødrehjemmet har ikke besvart Dagbladets spørsmål om dette.
Tingretten vurderte at Trude skulle få tilbake omsorgen for sønnen, men gutten ble aldri tilbakeført. Senere kom lagmannsretten til motsatt konklusjon, og i 2012 bestemte det norske rettsapparatet at fosterforeldrene skulle få adoptere gutten.
Nåværende barnevernleder i den aktuelle kommunen sier hun ikke kan kommentere saken fordi den nå står mellom biologisk mor og staten.
I forkant av fødselen, kontaktet Trudes barneverntjeneste barselavdelingen på sykehuset og ba jordmødrene om å vurdere mor og barn etter fødselen og fram til utskriving.
Sykehuset leverte en rapport til barneverntjenesten 13. oktober 2008.
Rapporten var svært positiv for den unge mora.
Det framkommer at hun fullammet ved utskriving, og jordmødrene fant ingen ting å sette fingeren på i samspillet mellom mor og barn.
Dette står i grell kontrast til rapporten som noen uker senere kom fra mødrehjemmet.
Både barneverntjeneste og mødrehjemmet fikk skarp kritikk i en dom fra Drammen tingrett 19. august 2009.
Barneverntjenesten ble kritisert for at jordmor fra sykehuset ikke fikk forklare seg for fylkesnemnda om hvordan barselperioden hadde forløpt.
Mødrehjemmet fikk krass kritikk for å ha underslått prøvesvar som viser at babyen hadde en øyeinfeksjon som kunne ha forklart slapphet og dårlig matlyst.
Verken barneverntjenesten eller mødrehjemmet ønsker å kommentere dette.
Nemndene sendte 18
Utover teamet som førte saken for Norge i Strasbourg, var det ingen andre deltagere eller grupper som hadde noen rolle i forberedelsene eller gjennomføringen, understreker Regjeringsadvokaten.
Samtidig blir Dagbladet opplyst om at det var flere grupper på tilhørerbenken fra offisielt norsk hold.
Tilstede var ei gruppe organisert av Domstolsadministrasjonen, ei gruppe fra fylkesnemndene og ei gruppe fra regjeringsadvokatembetet.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et forvaltningsorgan som fungerer som første rettsinstans i behandlingen av barnevernssaker.
Sentralenheten for fylkesnemndene opplyser Dagbladet om at fylkesnemndene sendte hele 18 personer til storkammerhøringen i EMD. Fylkesnemndenes representanter reiste, bodde, spiste og drakk for til sammen 195 576 kroner.
For Regjeringsadvokatens fem advokater kostet Strasbourg-turen 54 068 kroner.
Barne- og likestillingsdepartementets tre representanter bodde og reiste for 32400 kroner. I tillegg har de også hatt diett etter statens satser. Departementet har også betalt 7237 kroner i reiseutgifter for representanten for kommuneadvokaten som var med på tur.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser at de sendte to jurister til Strasbourg. De samlede reiseutgiftene beløper seg til 24 206 kroner.
Støttespillere
Trude hadde også med seg mange støttespillere til Strasbourg, både familiemedlemmer og venner. I tillegg hadde en rekke foreldre med egne barnevernssaker tatt turen for å overvære den viktige storkammerhøringen.
NORGE MOT TRUDE: I storkammeret i Strasbourg stilte Norge med et team på ni personer. Trude stilte med sin franske menneskerettsadvokat.
Blant 30-40 tilreisende møtte Dagbladet foreldreparet Merlita og Terje fra Vestnes som selv har opplevd at sønnen deres er adoptert bort til fosterforeldre. Også deres sak er sluppet gjennom nåløyet i EMD.
- Dersom Trude vinner fram, vil det kunne bane vei for oss og vår sak i EMD, sier Terje.
Vi møtte også Sylvia og Trond fra Ringerike som også har opplevd å få sønnen tvangsadoptert bort. TV2 har fulgt saken deres som nå er klaget inn til EMD.
Trudes tvangsadopsjonssak har fått stor oppmerksomhet også utenfor Norges landegrenser.
Mens Italia, Storbritannia og Danmark aktivt støtter Norge i saken, er det fire nasjoner som har intervenert i saken til støtte for den norske mora. Disse er Belgia, Bulgaria, Slovakia og Tsjekkia.
- At land intervenerer for og imot viser at det er interesse for saken, sier Sejersted.
- Hvor vanlig er det at land intervenerer på vegne av privat part, som i denne saken?
- Det er nokså vanlig at land intervenerer på rettslige tolkningsspørsmål, men da gjerne til støtte for andre land. At land intervenerer på vegne av privat part, mot et land, er ganske uvanlig. Det viser litt av temperaturen i denne saken. Dette er en kjempeviktig sak. Utfallet kan bli viktig for jussen så vel som for saken, sier regjeringsadvokaten.
Høyt spill
Dagbladet har ønsket å finne ut hvordan Norge eventuelt har forsøkt å samle støtte i saken fra andre land eller forsøkt å få land fra å engasjere seg i saken på vegne av biologisk mor.
KJEMPER FOR SØNNEN: For Trude var det en stor påkjenning å reise til Strasbourg i fjor høst for å kjempe sin sak mot Norge.
Derfor begjærte Dagbladet innsyn i all korrespondanse som har vært mellom Regjeringsadvokaten og andre lands EMD-agenter.
Etter to avslag fra Regjeringsadvokaten og opprettholdelse av avslaget etter klagebehandling i Barne- og familiedepartementet, er det klart at myndighetene mener åpenhet rundt landets EMD-lobbyisme kan være skadelig for Norge.
«Det er viktig for norske myndigheter å ta del i agentnettverket for å kunne gi og motta informasjon og uformelle synspunkter. Om norske myndigheter skulle gi innsyn i den informasjonen som utveksles mellom agentene, ville dette sannsynligvis gjøre at andre land blir tilbakeholdne med å utveksle informasjon med Norges representanter i nettverket», heter det i innsynsavslaget fra departementet.
Og det konkluderes følgende:
«Departementet mener på denne bakgrunn det er nødvendig å unnta opplysningene som fremkommer i korrespondansen fra innsyn av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser».
Ber EMD ligge unna
Regjeringsadvokatens generelle syn på Trudes sak er at det er en vanskelig sak, som ble grundig prøvet for norske domstoler i flere runder mellom 2008 og 2012.
- Det som nå skal prøves for EMD er siste fase, som endte med en dom i 2012 der det ble slått fast at det klart ville være til barnets beste at fosterforeldrene fikk adoptere ham, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og utdyper:
- Spørsmålet er om dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det mener staten bestemt at det ikke er. Tvert imot har både barnevernet og norske domstoler samvittighetsfullt søkt å ivareta hensynet til barnets beste, slik de er forpliktet til, både etter norsk lov, etter FNs barnekonvensjon og etter EMK.
Regjeringsadvokaten anmoder Menneskerettsdomstolen om å holde seg unna det de anser som rene norske anliggender.
- Dette er en faktisk bevisvurdering som EMD etter vårt syn ikke er i posisjon til å overprøve, og som må legges til grunn ved vurderingen av om EMK artikkel 8 er respektert, sier Sejersted.
- Hva tenker du om at det kom et par kritiske spørsmål til staten Norge fra dommerpanelet i EMDs storkammer?
- Det kom et par spørsmål om tidlig faktum i saken som vi ikke mener er det mest relevante. De kan kanskje tolkes som kritiske, sier Sejersted og utdyper:
- Det var en vanskelig vurdering for tingretten i 2012 at mor hadde fått et nytt barn som hun hadde omsorgen for. Spørsmålet var om det innebærer at hun har omsorgsevne til å få tilbake en gutt som hun ikke hadde hatt omsorgen for i 3,5 år? De vurderte hva som var mors omsorgsevne i den situasjonen, mot den gutten. Det ble veldig grundig vurdert av tingretten. At EMD ønsker å høre mer om dette, er helt naturlig, sier Sejersted.
Under høringen i EMD i oktober i fjor var moras franske advokat, Gregory T.D. Dieudonne, opptatt av at Norge, i likhet med Storbritannia og Danmark, som støtter Norge i denne saken, ønsker å utvide nasjonenes skjønnsmargin.
- Norske myndigheter ønsker å begrense Menneskerettsdomstolens mulighet til å overprøve vurderingene fra nasjonal rett. De ber egentlig EMD om å ligge unna, sier Dieudonne.
Foran Storkammerets 17 dommere tegnet han et svært negativt bilde av norsk barnevern.
- Barnevernet har ofte vage begrunnelser for å ta barn ut av en familie. De viser gjerne til risiko for fremtidige problemer. Og hva er «manglende foreldreferdigheter»? Det er ullent. Når et barn er tatt ut av familien, får foreldrene svært få samvær med sine barn. Gjerne et par timer noen få ganger i året. Det går ut over tilknytningen mellom barn og foreldre, og er til hinder for tilbakeføring, sier den franske advokaten.
Dagblad-avsløring
- oktober 2018, to dager før sakens ble behandlet i EMDs storkammer, avslørte Dagbladet at det hadde oppstått et venninneliknende forhold mellom barnevernets saksbehandler og fostermora som senere ble adoptivmor for Trudes eldste sønn.
Dieudonne la avisartikkelen fram for dommerne som bevis.
Regjeringsadvokaten ønsker ikke å kommentere innholdet i denne Dagblad-artikkelen.
- Nei, det vil jeg ikke uttale meg om. Vi har ikke gått inn i faktum i saken på det nivået. Dette handler om en tidligere fase i saken. I saken vi står i her i dag, så er ikke dette relevant, mener Sejersted.
Barnevernets saksbehandler, som var en innleid konsulent med eget firma, avviser overfor Dagbladet at det utviklet seg for tette bånd mellom henne og fostermora som senere ble barnets adoptivmor.
Adoptivmora henviser Dagbladet til advokat Mette Yvonne Larsen for svar.
Larsen sier fostermora og saksbehandler ikke kjente hverandre fra før, men det var behov for hyppig kontakt mellom de to i starten av hensyn til det sårbare barnet.
- Vi anerkjenner at det utviklet seg en tone mellom dem som kan framstå som venninneaktig. Det er ikke heldig. Men det er absolutt ikke slik at de var eller er venninner, framholder adoptivforeldrenes advokat.
For Trude har ventetida siden høringen i EMDs storkammer vært lang og vond.
- Jeg venter og venter på at dommen i EMD skal falle. Hvis det ikke går min vei, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Da gutten min fylte ti år i fjor høst, gråt jeg i dagevis. Fra dag en har jeg bare ønsket at han skal komme hjem, sier Trude.
Leave a Reply