Nå må Norge svare for seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
(Dagbladet): Ei norsk mor ble fratatt babyen sin og barnet ble senere adoptert bort til fosterforeldrene. Nå må Norge svare for seg i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
– Det har vel knapt skjedd tidligere at den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) spør norske myndigheter om de erkjenner at de har brutt artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen, sier menneskerettighetsaktivist og juridisk rådgiver Marius Reikerås som bistår familien med saken i Strasbourg.
Etter at hun fødte en guttebaby i september 2008, fulgte en lang dragkamp med barnevernet i retten og fylkesnemda. 8. desember 2011 bestemte Fylkesnemnda at mora skulle fratas foreldreansvaret og at fosterforeldrene skulle få lov til å adoptere ham.
Familien klaget saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i 2013, og den slapp gjennom det trange nåløyet i EMD i desember 2015.
EMD har tilskrevet norske myndigheter og ber om svar på to spørsmål med svarfrist i slutten av mars.
• EMD vil at Norge skal svare på om ikke besteforeldrene til den tvangsadopterte gutten også kan påberope seg at de er ofre for krenkelse av konvensjonen.
• EMD ønsker også svar fra norske myndigheter på om tvangsadopsjonen innebærer at klagernes rett til familieliv er krenket etter brudd på artikkel 8 i konvensjonen.
Svaret fra norske myndigheter er foreløpig knapt:
– Departementet har ikke anledning til å kommentere verserende saker for EMD. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at staten har fått utsatt frist til 26. april med å gi skriftlig tilsvar til EMD, skriver kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Johansen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i en epost til Dagbladet.
Dømt flere ganger
Norge er dømt en rekke ganger for å ha brutt EMKs artikkel åtte, for å ha skilt barn fra foreldrene.
Dette skjedde første gang så tidlig som i 1996, i den såkalte Adele-saken.
Fordi også EMDs lovverk og beslutninger gir rom for tolkning, er det opp til høyesterett å avgjøre om i hvilken grad saker er i samsvar med EMD.
Men saken som nå kommer opp i EMD, behandles i et klima der norsk barnevern er gjenstand for enorm negativ oppmerksomhet rundt om i Europa.
Internasjonale protester
I januar ble det holdt 19 demonstrasjoner mot norske ambassader, på tre kontinenter. Motstanden mot norsk barnevern er løftet opp på et høyt politisk nivå i en rekke land.
I Romanias hovedstad Bucuresti tok flere tusen mennesker til gatene for å demonstrere mot barnevernet, ifølge VG.
Her hjemme har gjerne kritikken blitt avfeid med at protestene skyldes kulturforskjeller, og at demonstrasjonene gjerne er sterkest i land der man tradisjonelt har liten tillit til staten.
Men Norge er under betydelig internasjonalt press, også fra EU-parlamentet, som i løpet av det siste året har gått hardt ut mot Norges barnevernspolitikk.
Også en dom fra EMD i oktober, der Italia var anklaget for brudd på menneskerettighetene, kan få presedens:
«…til tross for statens skjønnsmargin, finner EMD at italienske myndigheter, med tanke på at adopsjon er et irreversibelt brudd med familiebånd, mens andre løsninger rettet for å ivareta både hensynet til barn og familiebånd er gjennomførbare, er et brudd på EMK artikkel 8.»
Parallelt med at protestene mot norsk barnevern, og særlig mot tvangsadopsjon til fosterhjem, har økt de siste årene, har barnevernstiltak der barnevernet overtar omsorgen for barn blitt stadig mer brukt av norske myndigheter.
Flere omsorgsovertakelser
«Antallet barn og unge som er plassert utenfor hjemmet ved utgangen av året, økte med 58 prosent fra 2003 til 2014. Sett i forhold til befolkningen i alderen 0—22 år har antallet plassert utenfor hjemmet økt fra 7 til 10 pr. 1 000 barn og unge fra 2003 til 2014.», skriver Bufdir på sine hjemmesider.
Statistikkene viser også en endring i hva som gjør at barnevernet setter i gang undersøkelser:
Mens antall saker meldt av barnet og barnets omgivelser, som egen familie, familien rundt og naboer har holdt seg jevnt, har antallet saker barnevernstjenesten selv har meldt mer enn doblet seg fra 2003 til 2012 (fra 2301 til 5042 saker).
Antall ansatte i barnevernet har også økt kraftig de siste årene. Fra 3525 ansatte i 2010 til 5139 ansatte i 2014.
Fagfolk protesterer
Også her hjemme har protestene mot det man mener er selvpålagt utvidet mandat fra hos barnevernet vakt kraftig motstand. I et opprop, som nå er signert av 170 fagpersoner, heter det:
«(Vi ser) tilfeller der barn fjernes fra hjemmet på et meget svakt evidensgrunnlag preget av spekulative fortolkninger, mangel på samsvar mellom observasjon og vurdering/konklusjoner, samt manglende kvalitet på tiltak som kunne medført endring.»
«Altfor ofte ser vi at biologiske foreldre, som ikke har all verdens ressurser i ryggen, er sjanseløse overfor et stort og mektig offentlig apparat. Vi ser altså en tendens til at vedtak basert på mangelfullt observasjonsgrunnlag og tendensiøse fortolkninger følger sakene gjennom alle rettsinstanser.»
«Det er til tider en rystende uoverensstemmelse mellom den kompetansen barnevernet sitter inne med og den makt etaten har myndighet til å utøve overfor familier. Det finnes knapt noe annet område i samfunnet der offentlig forvaltning griper så radikalt inn i menneskers privatsfære.»
En av initiativtakerne bak oppropet, psykologspesialist Einar Salvesen, mener at barnevernets terskel for å frata folk barna har blitt lavere.
«Finmåling av omsorgsevne»
– Barnevernets terskel for å gå inn har åpenbart endret seg. Før var det en overvekt av saker som gikk på vold og rus. Nå har saker som gjelder finmåling av omsorgsevne tatt igjen disse sakene, sier Salvesen.
Statistikken gir Salvesen rett: Ifølge Bufdirs egne hjemmesider er nå «foreldrenes manglende foreldreferdigheter» den grunnen som oppgis hyppigst som årsak når barnevernet setter inn tiltak.
Det er i denne «finmålingen av omsorgsevne» Salvesen mener at det gjerne svikter.
– Når jeg leser de sakkyndige rapportene som går på finmåling ser jeg en del svikt i metodebruk. De har for eksempel liten forståelse for hva observasjonsbetingelsene kan gjøre for det man måler, sier Salvesen, og kommer med et eksempel:
– En mor blir observert i samspill med barnet. Barnet leker med lego i ett kvarter, uten at mor blander seg inn i leken. I barnevernsrapporten heter det i ettertid at «mor virker fjern og følger ikke opp barnets behov i lek». Når jeg deretter spør mor om dette, sier hun at hun kjenner gutten og vet at han trives med å leke alene, derfor griper hun ikke inn. Poenget er, at for moren er dette en bevisst beslutning, og har ingetning med at hun er fjern å gjøre, sier Salvesen.
Salvesen har også en rekke eksempler der han mener barnevernet tolker all avvikende oppførsel hos barn i en omsorgsovertakelsessituasjon, tolkes i de biologiske foreldrenes disfavør.
– Et et barn som blir fratatt moren og plassert i beredskapshjem, gråter under hele flyturen. I fosterhjemmet våkner barnet om natten og gråter, og virker som det har dødsangst. Etter at moren har vært på besøk, blir også barnet veldig urolig.
– Alt dette tolkes av barnevernets sakkyndige som at barnet retraumatiserer når moren er til stede. Mitt inntrykk, som så på saken fra en annen side, var at alle barnets reaksjoner kunne forklares med savn. Men dette ble ikke reflektert i det hele tatt i dommen, sier Salvesen.
Salvesen mener at barnevernets bruk av sakkyndige er tvilsom, og et problem for rettssikkerheten.
– Mye penger
I oppropet fra i sommer heter det:
«Barnevernet bruker ofte de samme psykologene til å utrede saker der de har gått til akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Når foreldrene anker sakene til Fylkesnemnda og videre i rettsapparatet, har barnevernet oppnevnt egne sakkyndige som de kjenner fra før. Dette er godt betalte oppdrag, og mange sakkyndige har slike saker som eneste levebrød. Det er lett å tenke seg at de sakkyndige i altfor mange saker utarbeider sakkyndige rapporter som støtter opp under de vedtak som barnevernet har fattet. Vi står her overfor en gedigen habilitetsproblematikk som kan innebære en alvorlig svikt i rettsikkerheten til de sårbare familier som rammes.»
– Det er mye penger i å være en av barnevernets foretrukne sakkyndige. Det er ikke noe en psykolog tjener mer penger på i dag enn å jobbe med barnevernet, sier Salvesen.
Har blitt storebror
Saken EMD nå forbereder mot Norge dreier seg om en gutt som nå er sju år gammel. Siden han ble tatt fra moren bare rundt en måned gammel, har de hatt begrenset kontakt. Siden har mora fått en mer stabil livssituasjon, og fått to barn, som bor sammen med henne.
– Situasjonen er smertefull. Det er helt feil at de andre barna mine ikke skal få vokse opp med broren sin. De spør stadig om når de skal få treffe storebror. Det kan jeg ikke svare på, sier mora.
EMD har også stilt spørsmål til norske myndigheter om hvorfor besteforeldrens ønske ikke er tillagt vekt:
– Vi meldte oss raskt som fosterforeldre, men fikk aldri bli det. Vi har mistet barnebarnet vårt, og gutten er blitt frarøvet familien sin, sier besteforeldrene til Dagbladet.
EMK legger også stor vekt på at gjenforening med biologisk familie skal være målet i saker der barn blir tatt fra foreldrene. Det er ventet at de også vil påpeke det paradoks i at moren nå har omsorg for to andre barn, men likevel ikke blir sett skikket til å ha omsorgen for sin eldste sønn.
– Barn og besteforeldre blir kjørt ut på sidelinja i Norge. De står uten partsrettigheter. EMD har allerede gjort det klart at barn skal ha partsrettigheter i slike saker. De har en stemme som det skal lyttes til. I denne saken spør EMD norske myndigheter om ikke også besteforeldre bør ha partsrettigheter, noe som også gjør denne saken prinsippielt viktig og spennende, sier Reikerås.
– Ikke klare svar
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som organiserer barnevernet, skriver i en epost til Dagbladet at «det ikke er noen klare svar» på hva som er årsaken til økningen i plasserte barn og barn under omsorg.
Antallet nye barn og unge under barnevernets omsorg økte med hele 52 prosent fra 2008 til 2012, fulgt av en nedgang på 4 prosent til 2013 og stabilitet i 2014.
Ved utgangen av 2014 var 14500 barn i alderen 0-22 år plassert utenfor hjemmet.
– Det er ingen klare svar på hvilke årsaker som er knyttet til økningen av plasserte barn og barn under omsorg. Det har imidlertid skjedd en økt bevissthet i befolkningen om barnevernets rolle som hjelpeinstans, skriver Bufdir, og henviser til en undersøkelse fra 2015 som viser at 73 prosent i befolkningen ville henvendt seg til barnevernet dersom de var bekymret for et barn. Dette er en økning på 11 prosentpoeng siden 2008.
Bufdir viser også til at det har vært en økning i antall bekymringsmeldinger fra barnehager hvor det er bekymring for vold – en økning på 19.000 bekymringesmeldinger per år på landsbasis mellom årene 2003 og 2014.
Når det gjelder kategorien «manglende foreldreferdigheter», som nå er den hyppigst brukte kategorien som oppgis som årsak når barnevernet setter inn tiltak, skriver Bufdir at kategoriene gjerne oppgis i kombinasjon med andre årsaker.
Når det gjelder hva slags metoder som brukes ved såkalt finmåling av foreldreferdigheter, skriver Bufdir:
– Det innhentes opplysninger fra instanser rundt barnet og foreldrene, og det gjennomføres samtaler med barnet og foreldrene, i tillegg til hjemmebesøk og samspillsobservasjoner. I enkelte tilfeller benyttes sentre for foreldre og barn, samt sakkyndige psykologer i utredningen. Målsettingen er å finne riktige tiltak for det enkelte barn.
Leave a Reply