Da barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) besøkte Haugesund tirsdag, ble hun utfordret på hvorfor det ikke er noe autorisasjonskrav for å jobbe i barnevernet, kan vi lese i en lederartikkel i dagens Haugesund avis. En psykolog i salen uttrykte vantro til at dette ikke skulle være et opplagt krav. Fra egen praksis mente hun å ha sett manglende kunnskap om hvordan barn reagerer, i saker der barnevernet hadde vært involvert.
Horne sa at autorisasjon er noe av det man ser på, men antydet at kompetansespørsmålet er større enn som så. Hun viste til at det kunne komme ferdig utdannede barnevernsfolk fra høyskoler, som ikke er kjent med ny kunnskap og forskning. Altså tyder det på at man i alle fall klart må definere hva en slik autorisasjon skal gis på grunnlag av – og stille krav til stadig faglig oppdatering.
Ellers la Horne ikke skjul på at barnevernet stadig svikter når det gjelder barns medvirkning; de har rett til å bli hørt. Det samme gjelder når flere instanser skal samarbeide om tiltak. Noen steder fungerer dette godt, andre steder er det knapt dialog mellom de forskjellige aktørene som forsøker å hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt.
Systemet har også andre utfordringer. Horne påpekte at i noen tilfeller kan en enkeltperson ta beslutning om dramatiske inngrep i familier. Slike tiltak må det være flere involvert i.
Hornes løsning på flere utfordringer er større faglige miljøer. Lokalkunnskap er en fordel, men for stor nærhet kan være et stort problem i barnevernssaker. Det kan fort gå utover barna. Vi støtter Horne i den konklusjonen.
Så skal også vi ta med at barnevernsansatte flest gjør en vanskelig jobb svært godt. Åtte av ti foreldre er fornøyde med hjelpen de får.
Leave a Reply