I 2010 kritiserte FNs komité for barns rettigheter Norge for klare brudd på barnekonvensjonen. UNICEF frykter at ikke mye har skjedd for å rydde opp.
Ser vi på tilsynsrapportene som har kommet de siste årene, fra Helsetilsynet, Utdanningsdirektoratet og om barneboliger, ser vi at kommunene i Norge i stor grad bryter det regelverket de er satt til å forvalte. Det begås også til dels alvorlige brudd på barnekonvensjonen, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i UNICEF Norge.
De siste månedene har Aftenposten skrevet om familier med svært syke barn. Et ukjent antall familier er «velferdsflyktninger» på jakt etter en kommune som kan gi dem bedre tilbud.
Aftenposten har tidligere skrevet om moren Siw Brauter, som fortalte at hun flyttet fra Sørum til Oslo for å få bedre oppfølging. En annen far fortalte hvordan tilbudet til den svært handikappede sønnen ble halvert da familien byttet bydel i Oslo.
– Jeg opplevde en kommunal saksbehandler som sa til meg at de ikke trenger å bry seg om Barnekonvensjonen, for brudd på den får ingen konsekvenser, sier Siw Brauter.
Hun har to sønner med autisme, eldstemann har blitt meldt inn til FN-komiteen for tre brudd på konvensjonen.
- Les også: Siw Brauters historie
Barna i sentrum
– Ifølge Barnekonvensjonen er det barnas individuelle behov som er utgangspunktet for de tjenestene som skal ytes. Om man ser systematiske variasjoner mellom kommunene i det tilbudet som gis, viser det at det er grunn til å stille spørsmål knyttet til den vurderingen som er gjort, sier Stokkereit.
I FN-komiteens rapport fra 2010 står det blant annet: «Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfanget av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes.»
Komiteen anbefaler at Regjeringen «sørger for at systemet av samordnede tjenester på alle nivåer tar særlig hensyn til barn som har behov for spesiell bistand for å kunne nyte sine rettigheter fullt ut».
Mange brudd
Siden den gang har statens egne tilsynsrapporter avslørt at det ikke gjøres nok. Både i helsevesenet og skolesystemet avdekkes det at syke barn ikke får et godt nok tilbud.
Fra 2012 gjelder den nye helse og omsorgsloven i Norge. Den inneholder ingen referanse til barnekonvensjonen, eller bestemmer om at barnas beste alltid skal vurderes.
– Kommunen er pålagt å vurdere hensynet til barnets beste i alle saker som angår barn, men da er det også avgjørende at de får veiledning og mulighet til å gjøre dette på en forsvarlig måte, sier Stokkereit.
- Les også: Kommunene er for små
– I historiene Aftenposten har skrevet ser vi konsekvensene av at barns rettigheter brytes, og hvordan dette kan begrense barns livsutfoldelse.
Han sier at FN-rapporten ga klare tilbakemeldinger, men at det må bli klarere hvordan helseministeren vil sikre at barn får det helse- og omsorgstilbudet de faktisk har behov for, og krav på i den kommunen de bor.
– Leser man tilsynsrapportene, ser det ikke ut som om det er noen bedring, sier han.
Avviser ikke kritikken
Barne- og likestillingsministeren har ansvaret for å følge opp Barnekonvensjonen, men vil ikke kommentere påstandene om at den brytes.
– At ikke Barnekonvensjonen er nevnt i den nye helse- og omsorgstjenesteloven, betyr ikke at ikke barns rettigheter er viktig. I forarbeidene til loven fremgår det klart at barns rettigheter er viktig, sier statssekretær Lisbeth Normann i Helse og omsorgsdepartementet.
Aftenposten ba om en kommentar fra Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet, som har ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen, men ble vist videre til Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg kan kun svare for det som gjelder helsetilbudet, sier Normann og føyer til at hun ikke kan kommentere situasjonen på andre departementers ansvarsområde.
– Vi er opptatt av at disse barna som ofte har sammensatte diagnoser får et godt helsetilbud. Og vi vet at det varierer mellom kommunene. Derfor tror jeg at kommunene bør bruke individuell plan mer i disse tilfellene. Og vi jobber nå med en stortingsmelding om primærhelsetjenesten, hvor vi vil ta opp tilbudet til barn med sammensatte behov. I tilleggsbudsjettet for 2014 bevilget vi millioner kroner til kompetanseheving, som vil være viktig.
– Men vi ser at det er utfordrende, derfor regner vi med at en kommunereform kan gi mer robuste kommuner. Både KS og vi er opptatt av at det må komme mer kompetanse ut i kommunene, det er behov for større kompetansemiljøer.
– Avviser du kritikken fra UNICEF?
– Nei, det kan vi ikke. Vi tar dette på alvor, vi følger med på rapportene fra Helsetilsynet og hva fylkesmennene melder inn.
Leave a Reply