Hobøl-foreldrene jubler. Gledestårene renner. Paret vant en knusende seier over barnevernet i lagmannsretten. I dag henter de den lille sønnen sin hjem – etter fem måneder i fosterhjem, skriver Smaalenenes Avis 12 des 2000
(HOBØL) – Vi vant! Det er nesten ikke til å tro. Tusen takk til alle i nærmiljøet som har støttet oss i denne vanskelige perioden, sier mor og far, og knuger dommen fra Borgarting lagmannsrett i hånda.
Der står det svart på hvitt: Barnevernstjenesten i Ski hadde ingen grunn til å kreve omsorgsovertakelse for den to år gamle gutten. Lagmannsretten slår fast at «gutten bør tilbakeføres til sine foreldre så snart som mulig».
Dommen er enstemmig.
I dag reiser foreldrene de ti milene fra Hobøl til fosterhjemmet for siste gang – vel vitende om at de slipper en opprivende, tårevåt avskjed. Nå skal guttungen få være med hjem.
– Dette er en veldig stor seier. Det er sjelden foreldrene får medhold når barnet allerede er plassert i fosterhjem. Derfor er det ekstra moro at dommen er enstemmig, smiler familiens prosessfullmektig, Eva Frivold.
Gleden var stor på advokatens kontor i Askim i går. Mor smilte fra øre og øre. Hun kommer alltid til å huske telefonen hun fikk på jobben. Advokaten spurte om hun satt godt, før hun enkelt sa: «Saken gikk i vår favør».
– Dette var den beste julegaven vi kunne få, fastslår mor.
Far nikker ivrig.
– Jeg skjønte ikke mye da hun kom hjem fra jobb og hoppet rett i armene på meg. Så gikk det opp for meg: Nå kommer gutten vår endelig hjem, sier far.
Det er fire uker siden de så sønnen sin sist. I tida før ankesaken strammet barnevernet grepet. Kun hver tredje uke ble foreldrene innvilget én time sammen med gutten – under oppsyn av barnevernet.
Foreldrene kan ikke få takket støttespillerne sine nok. I går hadde de tatt med seg Arne Hansen, Hobøl-mannen som sammen med sin kone tok initiativet til en kronerulling etter å ha lest om den spesielle barnevernssaken i lokalavisa, til møtet på advokatkontoret.
Kronerullingen til inntekt for en ny sakkyndig rapport om foreldrenes omsorgsevne innbrakte over 7.000 kroner. Rundt 100 mennesker bidro med en slant, for å støtte foreldrenes kamp mot barnevernet.
Men den sakkyndige, som ble engasjert i saken, fikk aldri fullført rapporten sin. Barnevernstjenesten nektet henne å være med på et besøk i fosterhjemmet, slik at hun fikk observert foreldrene sammen med barnet.
– Noe slikt har jeg aldri opplevd før. Det skulle jo være i barnevernets interesse at saken ble best mulig belyst. Under rettssaken stilte også lagmannsretten spørsmålstegn ved at vi ikke fikk mulighet til å fullføre rapporten. Heldigvis klarte vi oss uten den, sier Eva Frivold.
Den sakkyndige skal ha betalt for forarbeidet hun gjorde i saken. Likevel vil det bli noen kroner igjen på kontoen. Advokat Eva Frivold foreslår at pengene går til dekning av foreldrenes barnehageutgifter.
I fem måneder har de betalt for sønnens barnehageplass i Hobøl – i håp om å få han hjem igjen. Utgiftene har vært en ekstra økonomisk belastning for familien.
– Jeg håper alle som har bidratt synes det er en grei løsning, sier Arne Hansen.
Han vitnet under den fire dager lange rettssaken i Borgarting lagmannsrett. Det var ingen tvil om at vitnemålet om støtten fra nærmiljøet og innsamlingsaksjonen gjorde inntrykk.
I dommen gjør lagmannsretten det klart at slike forhold ikke kan sies å være vanlige i en sak om omsorgsovertakelse.
Men Arne Hansen var ikke den eneste på vitnelista til advokat Eva Frivold. 15 personer vitnet for familien, blant dem sentrale aktører som tilsynsfører, helsesøster i Hobøl og ansatte i guttens barnehage i hjembygda.
Verken foreldrene eller støttespillerne deres er i tvil om at det gikk prestisje i saken for Barnevernstjenesten i Ski.
– Heldigvis vurderte lagmannsretten det dithen at fem måneder i fosterhjem ikke talte mot tilbakeføring til mor og far. Men gutten skulle aldri ha vært i fosterhjem. Det var ingen akutt situasjon. Barnevernet burde derfor ha gått med på usatt iverksetting av omsorgsovertakelsen til ankesaken var behandlet, slik vi ba om, påpeker Eva Frivold.
Hun tror folkets rettsfølelse hadde blitt krenket, dersom lagmannsretten hadde trukket samme konklusjon som Indre Follo herredsrett.
– Denne dommen viser at barnevernet ikke bare kan ture fram. De skal være der for barnets beste. Dessverre får vi ikke alltid følelsen av at de er det, legger hun til.
I morgen er det 138 dager siden barnevernet dukket opp med politiet på slep – og hentet gutten med makt hjemme hos mor og far. Det har vært 138 lange og tunge dager.
Nå er marerittet endelig slutt. I dag kommer toåringen hjem – og seieren over barnevernet skal feires.
Fra 12 desember i 2000