For andre gang på kort tid er et norsk lokalsamfunn rammet av flere selvmord blant ungdom. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for å forebygge selvmord i norsk skole.
– Dette er rett og slett fryktelig trist. Vi prøver så godt vi kan å la livet gå videre.
Rektor Torbjørn Ljones ved Lillehammer videregående skole har hatt noen vanskelige uker. I den lille byen har fire unge mennesker tatt livene sine i løpet av en periode på 14 dager. Flere av dem var eller har vært elever ved skolen.
– Ikke la oss sluke av fortvilelse
– Vi er midt oppi det nå. Vi driver med krisehåndtering, begravelser og minnestunder. Samtidig prøver vi å få undervisningen til å gå så normalt som mulig, det tror jeg er det beste, sier Ljones.
Ljones er opptatt av å holde hjulene i gang, så godt det lar seg gjøre.
– Dette påvirker jo den daglige samtalen. De siste 14 dagene har det vært en unormal situasjon som vi må håndtere, sier han.
Både lærere og helsepersonell har vært tilstede i og utenfor skoletid, og tilbyr en prat når elevene har hatt behov for det. Rektoren har vært opptatt av at han og de andre ansatte tar på seg rollen som medmenneske i en tid som dette.
– Det viktigste nå er å ta vare på de rammede og følge opp de som trenger det. Vi er triste og lei oss, alle sammen, men vi må ha rollen som voksne, og ikke la oss sluke av fortvilelse, sier han.
Forebyggingen er «avhengig av ildsjelers virksomhet»
Episodene på Lillehammer, som mange frykter er en «bølge», kommer bare noen uker etter at også Trondheim opplevde at flere unge tok sitt eget liv på kort tid. På nytt løftes altså problematikken som få vet hvordan man skal snakke om.
Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker livet sitt i Norge. Men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvordan man forebygger selvmord i skolen. Helsedirektoratet har laget retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, og en handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, men for elever som i utgangspunktet er friske, er det altså ingen standard.
Lars Mehlum er professor og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og
– forebygging ved Universitetet i Oslo. Han ønsker at det kommer på plass nasjonale krav for hvilken kompetanse lærere skal ha i å kjenne igjen selvmordsrisiko eller psykisk uhelse hos elevene.
– Nå må den enkelte skole selv ta tak i dette, og bestemme hva de vil gjøre med dette viktige temaet. Det er heller ingen obligatoriske fag i skolen som lærer elevene i hvordan man mestrer psykiske problemer, forteller han.
Han mener det er problematisk at dette nå overlates til den enkelte skole.
– Slike fag og nasjonale krav mener vi burde finnes. Det er mange gode forebyggingsprogrammer, men problemet er at det ikke er obligatorisk. Dermed blir man avhengig av ildsjelers virksomhet. Samtidig blir det å skulle ha ressurser til dette veid opp mot andre faglige hensyn, slik at dette ofte ikke blir tatt inn. Men dette må inn i skolen, sier Mehlum.
Livsmestring inn som tverrgående tema
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue, skriver i en e-post til VG at det er et mål at unge som sliter skal få hjelp, selv om det ikke finnes et krav til kompetanse om selvmordstanker.
– Lærerutdanningene skal gi studentene kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, selv om det finnes ikke nasjonale krav rettet mot selvmordstanker særskilt. Men målet er helt klart at alle barn og unge som sliter blir fanget opp og får den hjelpen de trenger.
Han legger til at livsmestring kommer til å bli en del av opplæringen i skolen, men ikke som et eget fag.
– Vi har nå satt i gang arbeidet med fornyelse av fagene i grunnopplæringen. Blant annet skal livsmestring inn som et tverrgående tema i skolefagene. Det vil kunne bidra til at flere vil få de verktøyene de trenger for takle vanskelige perioder i livet, skriver Thune.
Leave a Reply