FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK
SKREIA (NRK): Barnevernet mente at Therese og Frank var ressurssvake, og ville ta fra dem sønnen. – Må man ha høy utdannelse for å oppdra barn, spør advokaten deres.
SE OGSÅ: Massiv støtte etter at de sto fram med sitt møte med barnevernet
Med målbevisste hender blar Therese i permene med vedtak og brev fra barnevernet. Hun viser fram vedtakene som gjorde at hun og samboeren Frank nesten mistet omsorgen for sin eldste sønn sommeren 2008.
– Dette er fra rettssakene, sier hun, og drar fram den tykkeste permen.
– Advokaten vår fikk søkt om utsettelse av omsorgsovertakelse, og beskjeden om at vi fikk medhold kom bare timer før sønnen vår skulle hentes. Hadde ikke utsettelsen kommet, vet jeg ikke hvordan dette hadde endt, sier Therese.
Bekymringsmelding fra barnevernet
Historien om Therese og Franks møte med barnevernet startet da sønnen deres var tre år gammel, i 2004. Da sendte barnehagen en bekymringsmelding fordi de reagerte på at gutten ikke utviklet seg som normalt.
Representantene fra barnevernet begynte å følge Therese og Frank tett opp, men i stedet for å få hjelp til utfordringene rundt sønnen, opplevde de at barnevernet var ute etter å finne feil og mangler ved dem som foreldre.
– Var det for reint og ryddig i huset, fikk vi høre at de ikke trodde at det faktisk bodde folk der. Vi ville jo bare gjøre et godt inntrykk, forteller Therese.
Senere fikk de beskjed om at barnevernet hadde opprettet en såkalt 4.12 sak på dem. 4.12 er en paragraf i barnevernsloven som omhandler vedtak om omsorgsovertakelse.
Therese satte seg selv inn i barnevernsloven da de fikk brevet der paragrafen var omtalt.
– Vi fikk raskt en følelse av hvilken vei det gikk. Det føltes forferdelig, sier Therese.
Frank, som sitter ved siden av henne i sofaen, nikker. Han har fortsatt problemer etter saken med sønnen og alle rundene i rettsvesen og fylkesnemnd, og har ikke vært i fast jobb de siste årene.
– Jeg klarer ikke å konsentrere meg, hodet er et helt annet sted, sier han.
«Grunnen til forsinkelse ligger i omsorgsforhold i hjemmet»
Sønnen til Therese og Frank hang langt etter de andre barna i utvikling. Etter mange år med hjelpetiltak fra barnevernet, ble det i 2008 gjort et vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oppland at han skulle flyttes fra Therese og Frank. Vedtaket ble fattet 01.07.2008.
I vedtaket står blant annet at «Fylkesnemnda finner det godtgjort at den viktigste årsak til NN (sønnens navn) forsinkelse ligger i omsorgsforhold i hjemmet.»
På den andre siden skriver de at «det ikke er tvil om at foreldrene er glad i NN og vil hans beste. De er unge, usikre og uerfarne som foreldre.»
Dette reagerer parets advokat, Hanne Lilleby, på. Lilleby har arbeidet med barnevernssaker i nærmere 15 år.
– Jeg opplever ofte, og også i denne saken, at det går på ressurssvakhet hos foreldrene når de står i fare for å bli fratatt barnet sitt. Da sitter jeg og lurer på om det skal være slik at man må ha høy utdannelse for å oppdra barnet sitt, sier hun.
Lilleby sier at hun mener det er en klar endring i hvilke barn barneverntjenesten overtar omsorgen for.
– Da jeg begynte å arbeide med disse sakene på 90-tallet, var det stort sett omsorgsovertakelser i familier med rus, vold eller psykiatri. Nå opplever jeg heller at det handler om at foreldrene ikke klarer å følge opp godt nok. Det må da være rom for flere typer foreldre, ikke bare de perfekte, sier hun.
Fylkesnemnda vedtok omsorgsovertakelse
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble nesten 9000 barn satt under såkalte «omsorgstiltak» i barnevernet i 2012. Det betyr at de er under paragraf 4.12 som handler om omsorgsovertakelse. Dette er en økning på hele seks prosent fra året før og den kraftigste oppgangen på fem år.
Det er barneverntjenesten som beslutter valg av tiltak og avgjør om begjæring om omsorgsovertakelse skal fremmes for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Deretter tar fylkesnemnda stilling til om det er grunnlag for omsorgsovertakelse, og fatter et vedtak.
I mer enn åtte av ti av tilfeller får barnevernet medhold i fylkesnemnda. Det viser samtidig at fylkesnemnda mener at barnevernet tar feil i så mange som tjue prosent av sakene.
Barnevernet fikk medhold i fylkesnemnda i saken om Therese og Frank, men saken deres ble anket videre til domstolene. I 2012 gikk rundt 50 prosent av sakene i fylkesnemnda videre til domstolene, ifølge en oversikt fra SSB. En oversikt over hvor mange av sakene som gir barnevernet medhold, finnes ikke.
– Skremmende utvikling
Hanne Lilleby mener det er en skremmende utvikling at så mange barnevernssaker i ressurssvake familier ender med omsorgsovertakelse.
– Jeg mener at barnevernet burde prøvd litt mer, og vært litt mer konstruktive på hvilke tiltak som settes inn i en familie. Hvis et tiltak ikke fungerer, kan man forsøke et annet. I stedet konkluderes det dessverre ofte raskt med at barnet må vekk fra foreldrene og over i fosterhjem eller institusjon, sier Lilleby.
Hun peker på at barn som vokser opp i fosterhjem eller institusjon ofte har kontakt med de biologiske foreldrene etter at de har fylt 18 år og er utenfor barnevernets ansvar. Samtidig sier hun at det ikke er noe som er verre for foreldre enn å miste barna sine.
– Konsekvensen etter en omsorgsovertakelse er ofte at du får se ungene dine noen få ganger i året, sier hun.
Det var også tilfelle for Therese og Frank. I vedtaket om omsorgsovertakelse fra fylkesnemnda står det at gutten bør møte sine biologiske foreldre hver sjette uke, rundt ni ganger i året.
Hanne Lilleby mener at mange foreldre kunne vært gode omsorgspersoner dersom de hadde fått riktig hjelp.
– Jeg opplever også at det er litt feighet fra barnevernets side. Hvis de hadde turt å si rett ut til foreldrene at de er så bekymret for situasjonen at barnet kan bli tatt fra dem, hadde nok mange forstått alvoret og tatt imot hjelp. På mange foreldre kommer varsel om omsorgsovertakelse nærmest som lyn fra klar himmel, sier hun.
Vedtaket om omsorgsovertakelse forkastes
Saken til Therese og Frank kom ikke opp for retten igjen før våren 2009. Da kunne endelig Frank og Therese puste lettet ut: Dommen i Gjøvik tingrett gikk ut på at vedtaket om omsorgsovertakelse ble forkastet.
Dommen fra tingretten slo fast det motsatte av fylkesnemndas vedtak. I dommen står det at sønnens utvikling ikke skyldes foreldrenes manglende stimulering på gutten, men derimot medfødte forhold:
«Etter det som har framkommet, framstår det etter rettens vurdering som sannsynlig at NN vansker/forsinkede utvikling i vesentlig grad kan skyldes medfødte forhold.»
I dommen står det videre at «omsorgsoppgavene for NN kunne nok ha budt på utfordringer for noen hver. Han vil trenge hjelpetiltak uansett hvor han bor. Foreldrene virker i dag motivert for å ta imot all hjelp de kan få, og de har tatt ulike initiativ for å forsøke å finne tiltak /behandling som kan hjelpe NN.»
(Artikkelen fortsetter under bildet).
FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK
Barnevernet: – Mange hjelpetiltak hjalp ikke
Barnevernet i Østre Toten arbeidet med saken med Therese og Franks sønn i ti år. Saken er nå avsluttet.
– Vi jobbet tett med familien, og gjorde grundige undersøkelser, forklarer barnevernleder i Østre Toten, Agnes Katrine Rognlid Hagaseth.
Hun har fått skriftlig samtykke fra foreldrene til å fortelle om saken til NRK.
Hun forteller at de satte inn hjelpetiltak i familien etter at den første bekymringsmeldingen ble sendt fra barnehagen.
– Når barnevernstjenesten får inn melding fra en offentlig instans, så plikter vi å undersøke saken for å få belyst den på en god nok måte. Det er også for at vi skal få satt inn de riktige hjelpetiltakene i familien for å få justert på det som er bekymringsfullt for barnet, forklarer Hagaseth.
Ba selv om hjelp fra barnevernet
Hagaseth sier at foreldrene hele tiden samtykket til hjelpetiltakene. På et tidspunkt ba foreldrene selv om hjelp fra barnevernstjenesten.
– Da vi forsøkte med ulike hjelpetiltak over en lang periode, og vi så at det ikke hjalp på den omsorgen barnet fikk hjemme, så reiste vi sak om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda.
FOTO: ARVID TORSGARD / NRK
– I fylkesnemndas begrunnelse i vedtaket om omsorgsovertakelse er det lagt vekt på at årsaken til guttens forsinkede utvikling ligger i hjemmet. Hva tenker du om det i dag, når det har vist seg at gutten har flere medfødte diagnoser, og som tingretten slår fast at foreldrene ikke kan lastes for?
– Et spørsmål om omsorgsovertakelse er alltid en interessekonflikt mellom to parter. Det er alltid slik at barneverntjenesten kommer med sin vurdering av hva som er god nok omsorg, og foreldrene har sin vurdering. Det er fylkesnemnda som tar avgjørelsen, de er vår rettsinstans, og det var de som enstemmig besluttet omsorgsovertakelse.
– Betyr det at dere har to forskjellige syn på saken?
– Jeg vet ikke om jeg vil si så mye mer om det.
Hagaset avslutter med å forklare at barneverntjenesten fortsatte med hjelpetiltak i familien etter at saken var avsluttet i tingretten. Det samtykket foreldrene til.
– Foreldre må samarbeide
Elisabeth Backe-Hansen er psykolog og forsker ved NOVA, Norsk institutt for velferd og aldring. Hun er brukt som sakkyndig i flere saker om omsorgsovertakelse, både i fylkesnemnder, tingretten og høyesterett.
Hun mener at det er flere grunner til at det gjøres vedtak om omsorgsovertakelse. Hvis det går på at barnet har spesielle behov som krever spesielle tiltak, må de som skal ha omsorgen for barnet være i stand til å samarbeide.
– Jeg var sakkyndig i en sak for flere år siden, og da var min innstilling at forelderen ikke burde ha omsorgen for gutten. Grunnen var blant annet at hun ikke var villig til å samarbeide med de personene som kunne hjelpe barnet hennes med de utfordringene han hadde, forklarer hun.
Hun mener på en annen side at hjelpetiltakene ofte bør samkjøres på en bedre måte, slik at det blir overkommelig for foreldrene.
– Det er viktig at de som kommer inn og hjelper har en god dialog med foreldrene, slik at de ikke føler seg overkjørt eller tråkket på. I mange saker savner jeg en mer samordnet hjelp, slik at det blir enklere for foreldrene å forholde seg til, sier Backe-Hansen.
Barnevernet fikk medhold i fylkesnemnda i saken til Therese og Frank, men saken deres ble anket videre til domstolene.
Vurderer å gå til erstatningssak
Etter at saken til Therese og Frank hadde vært oppe i fylkesnemnda og videre til domstolen, ble det klart at gutten har flere medfødte diagnoser. Det beskrives i dommen at moren har uttrykt bekymring for gutten helt siden fødselen.
En av lærerne til gutten vitnet i tingrettssaken, og hun beskriver en gutt som har hatt god utvikling de siste årene. Ifølge læreren følger foreldrene svært godt opp i skolesammenheng.
Avslutningsvis i dommen fra tingretten står det å lese at «slik saken nå er opplyst, er det rettens oppfatning at det framstår som den beste løsning for gutten at han fortsatt blir boende hjemme med hjelpetiltak.»
Dommen i tingretten falt 30.04.09. Frank og Therese beskriver det som en gledens dag, og at de endelig kunne puste lettet ut.
I ettertid har Frank og Therese fått to barn som klarer seg fint. Den yngste er halvannet år, og sønnen på tre år går i barnehage. De ser lyst på framtida, men har av flere blitt rådet til å gå i sak mot barnevernet.
– Vi vet ikke. Vi vant jo denne saken, det viktigste er at vi fikk omsorgen for sønnen vår. Vi har fått et bevis på at vi ikke har gjort noe galt, og det føles godt, avslutter Therese.
FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK
Ja det er jo så vanvittig at det er nesten så man snart ikke kan ta barnevernet seriøst lenger…