Mer enn ti tidligere barnevernsbarn arbeider med erstatningskrav mot rogalandskommuner som sviktet dem i oppveksten. Flere av dem har tidligere fått beskjed om at de ikke trengte å søke kommunal oppreisning fordi de var for sent ute.
Flere av barnevernsbarna har kontaktet advokat for å få hjelp til å fremme sine krav om kompensasjon for en tapt barndom. Advokatfullmektig Mona Danielsen i advokatsamarbeidet Sjødin Meling & Co sitter med seks slike saker der klientene primært ønsker å søke erstatning for omsorgssvikt, overgrep og uverdige oppvekstvilkår hos kommunen.
– To av dem er tidligere beboere på Waisenhuset. De er fra Stavanger kommune. Det er også tre andre som mener de har vært utsatt for omsorgssvikt av kommunen på andre måter. Jeg er også blitt kontaktet av en som har vokst opp i en annen kommune enn Stavanger, men som faller inn under samme kategori, sier Danielsen.
Omsorgssvikt
Frem til 1993 var det kommunene som hadde ansvaret når barnvernet overtok omsorgen for barn som av forskjellige årsaker ikke kunne bo hos sine foreldre.
– Jeg synes det er uforståelig at det settes en tidsfrist for å fremme søknad for personer som har opplevd omsorgssvikt fra det offentlige.
Aftenbladet har i flere artikler siden i sommer skrevet om hvor forskjellig erstatningspraksis norske kommuner har overfor barnevernsbarn som opplevde overgrep og omsorgssvikt i oppveksten. 303 norske kommuner hadde i 2010 ikke en slik ordning i det hele tatt, deriblant alle kommunene i Nordland og Sogn og Fjordane.
Stavanger kommune utviklet i 2006 en av de rauseste modellene i hele Norge. I tillegg til å inspirere lokalpolitikere i andre deler av landet til å bruke samme mal, fikk Stavanger 19 andre rogalandskommuner med i det som ble kalt Kommunal oppreisningsordning. Ordningen ble imidlertid innført med en tidsfrist. De som ønsket erstatning, måtte søke før 1. oktober 2008.
Det var det mange i målgruppen som av forskjellige grunner ikke fikk med seg. I sluttrapporten fra Kommunal oppreisningsordning i Rogaland fra 2010 står det at 22 søknader ble avvist. De fleste av disse fordi søknadene kom inn etter fristen.
Blant disse var en 47 år gammel Stavanger-mann og 76 år gamle Kåre Lindh som Aftenbladet skrev om i sommer. Begge vokste opp på Waisenhuset, men ble for sent klare over oppreisningsordningen. Ingen av dem har fått kompensasjon fra kommunen for en barndom med fornedrelser og vanskjøtsel. Det har heller ikke Lindhs søster.
– Uforståelig
I årene etter at rapporten ble ferdigstilt, har enda flere blitt kjent med ordningen. Fredag fortalte Aftenbladet om 45 år gamle Eivind. Også han vokste opp på Waisenhuset. Han forsøkte å søke erstatning fra kommunen i fjor høst, men fikk vite at han var for sent ute.
LES OGSÅ: – Norge forskjellsbehandler tidligere barnehjemsbarn
– Jeg synes det er uforståelig at det settes en tidsfrist for å fremme søknad for personer som har opplevd omsorgssvikt fra det offentlige. At denne fristen av ulike grunner ikke overholdes, innebærer ikke at kommunen er fri for sitt ansvar. Formålet med ordningen var nettopp at kommunen skulle ta et moralsk ansvar og gi en unnskyldning til personer som har opplevd overgrep under det offentliges omsorg, sier advokatfullmektig Mona Danielsen.
Oslo kommune bestemte seg tidligere i år for å gjenåpne sin vederlagsordning av moralske grunner. I løpet av de første tre månedene meldte det seg nesten 30 personer som ikke hadde søkt innen den opprinnelige fristen.
Også advokat Anne Kroken, som bistod et stort antall klienter i mens Kommunal oppreisningsordning i Stavanger var aktiv, har hatt henvendelser fra tidligere barnevernsbarn som var for sent ute.
– Juridisk sett tror jeg ikke det står seg å automatisk avvise erstatningskrav i denne kategorien ved å vise til foreldelsesfrister. Vi var mange som var glade for den ordningen vi hadde. Den var praktisk, og ga nye muligheter til mennesker som dro på mye tung ballast fra oppveksten, sier Kroken.
Hun mener kommunen bør gjenåpne Kommunal oppreisningsordning.
– Jeg kan ikke se noen gode grunner for ikke å gjøre det. Særlig ikke nå som disse ordningene blir gjenåpnet andre steder, sier Kroken.
FAKTA
I 2006 opprettet flere norske kommuner kommunale erstatningsordninger for mennesker som hadde vært utsatt for overgrep og uverdige omsorgsforhold på barnevernsinstitusjoner eller i fosterhjem før 1993.
20 rogalandskommuner ble med i Kommunal oppreisningsordning i Rogaland. Frist til å søke erstatning ble satt til 1. oktober 2008.
Det kom inn 775 krav fra tidligere barnevernsbarn. Til sammen ble det betalt ut 380 millioner kroner til 637 søkere. 472 av disse hadde Stavanger kommune hatt ansvaret for. Disse mottok drøyt 264 millioner kroner.
Publisert:
Leave a Reply